Da ballongen nærmet seg nordpolen følte han en slags glede ved å se alt det hvite, nordlysene i horisonten, til og med kjenne kulden på sine hvite labber. Snart landet ballongen mykt i en snøfonn, og isbjørnen sprang rett inn i sin mammas varme armer. ”Jeg har savnet deg sånn min lille bjørn”, sa hun mens hun nesten klemte han flat. Isbjørnen Atle klemte tilbake, og et stort smilte lyste opp hans snute i det han hvisket i hennes lodne øre:” Mamma, er du helt sikker på at jeg er en isbjørn?”
God jul!
Måtte julefreden senke seg ned over dere og alle dere elsker,
og måtte alle deres ønsker gå i oppfyllelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar