lørdag 28. mai 2011

Dagen derpå










Det er to ting som får meg til å tenke på tid på denne Amsterdam-turen. Klokken inne på Rijksmuseum, den som ser ut som den har en mann inni seg, en som må viske bort og tegne opp minuttviseren for hvert, ja, minutt. Veldig fint bilde på hvordan vi hele tiden må gjenta, prøve igjen, fail again, fail better.

Og etterpå klokken jeg ser på når vi sitter på fortauskaféen Vinomio, den som henger inne i noen andres leilighet, på noen andres vegg, og jeg tenker at jeg stjeler tiden (deres) hver gang jeg kaster et blikk på den.

Og vi stjeler jo egentlig tid hver gang vi reiser på disse helgeturene. Alle sansene blir skarpere, vi ser, lukter og hører alle de tingene vi aldri tar oss tid til hjemme, vi har tid til å kultivere det lille snevet av genialitet: "evnen til å fornemme annerledes". Tid til å gli inn i andre roller. Som på denne maisøndagen som bare kan snegle seg av gårde, blant frokost med scones og mimosas, blant dukkehus i minatyr, landskaper av Van Goyen og Avercamp, mesterlige stilleben, Jeremia og The Stone Bridge av Rembrandt, og geniale, geniale Vermeer. Blant pommes frites på bryggen, båtturer i et regn av hvite blomster, boatspotting på fortauskafé, over pasta med laks og artisjokker, og espresso med vaniljeis. (Jeg kommer ikke utenom klisjéene, men det var akkurat slik det var: jeg stod på dekk på kanalbåten, fra trærne drysset det hvite blomster, de falt ned på meg. Det er ikke alltid man trenger å gjøre livet til litteratur. Av og til fikser det seg selv.)

onsdag 25. mai 2011

søndag 22. mai 2011

torsdag 19. mai 2011

mandag 16. mai 2011

Long live the Queen!










Queens day. Hvorfor i alle dager feirer nederlenderne dronningens bursdag ved å kle seg i oransje klær ( og her er det snakk om alt fra oransje dresser i frotté til oransje silkeskjerf fra Hermés, T-skjorter med påskrifter som "Queen for a day" og "Dancing Queen", og selvfølgelig fjærboaer, pluss alle slags diskré og litt mindre diskré hodeplagg), bære alt mulig crap ut på gatene og deretter forsøke å selge det til uskyldige forbipasserende, med å få sine barn til å opptre med alt fra Michael Jackson-dans til girlband og singer-songwriter performances, eller kjøre rundt på kanalene på partybåter og danse - vilt og hemningsløst - til pulserende, suggererende trance fra tidlig morgen til sent på kveld? Beats me. But who am I kidding? Det tok fem minutter før jeg kjøpte en stor blomsterlignende hatt (veldig Tim Burtons Alice in Wonderland'ish) og ble med på moroa. En blanding av karneval, musikkens dag, talentkonkurranse og rølpefest. En slags 17. mai på speed. What's not to like?