tirsdag 30. august 2011

So long, and thanks for all the fish










Og så begynte den, den store seilturen. De første bildene er fra Porós, den hvite byen som lyste opp den tørre,askefargede jorden som et slags gresk Minas Tirith. Den første natten var det fiskelandsbyen Perdika på øya Aigina: litt varmesjokk, en lett tilfelle av båtangst og the incident with the rudder in the nighttime, så jeg glemte å ta bilder. Men neste dag gikk det akk så mye bedre. Vi så til og med de eneste delfinene på turen, men igjen var jeg litt for stresset til å dokumentere. Det er jo tross alt ikke hver dag man ser delfiner, og hvem vet hva de prøver å formidle.

fredag 26. august 2011

Akropolis
















Jeg nærmer meg Hellas gjennom Herbert og essaysamlingen Labyrint nad morzem (Labyrinten ved havet). Den hjelper meg å se alle tingene jeg ellers ikke ville sett. Første kvelden ser jeg Parthenon fra sørsiden, den ruinerte delen av søylene, "steinene som kjemper mot tomheten". Neste morgen har jeg proporsjonene i hodet: lengde 69, bredde 31, høyde 17 meter. 8 søyler på kortstiden, 17 på langsiden. Og det er akkurat som Herbert beskriver: vi går langs en sti oppover, det første vi ser er Propylae, som virkelig er et slags sceneteppe, for vi kan ikke lenger se Parthenon. På venstre siden er ruinene av Pinakoteket, på høyre det lille, skjøre tempelet til Athene Nike, hun som ble vingeklippet for at hun skulle bli her og vokte byen. Solen begynner å steke i det vi går videre innover og ser Parthenon. Og her er det kanskje som med alle de tingene vi har sett så mange ganger før vi ser de i virkeligheten. De blir plutselig litt bleke, som skygger av seg selv, og jeg må kjempe litt for å virkelig la meg overvelde. Så det er med sorg og en følelse av utilstrekkelighet jeg må innrømme at jeg (i motsetning til Herbert og andre kjennere) liker Erechteum bedre, med sine karyatider og sitt kaos. Rundt oss er det hunder som bor her, de smyger seg inntil de kjølige steinene og sover, uten å ta stilling til ruiner.

tirsdag 23. august 2011

Midnattsblå





Som de mer oppmerksomme leserne nok la merke til dukket denne kjolen opp allerede i forrige innlegg, og da håper jeg dere tenkte: men hvorfor bare ett bilde, vi vil se mer! Inspirert av jentene på stripa (det høres ikke bra ut, jeg ser den, men la meg bare understreke at hvis disse kvinnene kan kalles falne, så er det på den aller beste, mest glamorøse måten) kastet jeg på meg en midnattsblå (å, som jeg elsker det ordet, og for å svare på ditt spørsmål Polly, så ja, jeg tror jeg er i ferd med å bevege meg fra min asurblå periode, vekk fra fuksia og inn i det midnattsblå) lang kjole, og satte opp håret i en slags tilfeldig Brigitte Bardot-inspirert frisyre.

fredag 19. august 2011

It's not lupus












Gamlebyen i Marbella er overraskende sjarmerende, med sine (ja, jeg vet jeg gjentar meg selv) overfylte balkonger, trange gater, hvite murvegger med kule bilder, men også mer knallfargede hus som også passer inn i mellom de varme vindpustene, og som av en eller annen grunn får meg til å tenke på Picasso (det rosa huset der vi spiste tapas fikk meg faktisk et øyeblikk til å tenke at jeg plutselig forstod Picasso, men det var nok bare Sangriaen som snakket). De små sjarmerende torgene, Appelsinlunden med de fortsatt grønne appelsinene som minner mer om lime, den falmede danseren som går fra torg til torg for å danse en litt sliten flamenco til musikk som strømmer ut fra en enda mer sliten kassettspiller, det lille torget med de koselige pensjonistene der jeg tvang Polly til å posere (jeg sa jeg skulle ta bilde av den kule scooteren). Og til slutt et slags høydepunkt: butikken med T-skjorter, og endelig noen som har irritert seg like mye som undertegnede over de ubrukelige kollegaene til geniale Dr. House, som jo i hver eneste episode tror at pasienten har lupus. It's not lupus. And by the way, WTF is lupus?

tirsdag 16. august 2011

Estepona








Denne lille byen er i følge ryktene en bit av det ekte Spania blant all ekstravagansen på Solkysten. Det kjentes ekte nok ut for meg. Hvite murvegger - check, overfylte balkonger med alle nyanser av rødt og rosa - check, trange gater som det er lett å gå seg vill i - check. Og så en liten bonus: på markedet kan man kjøpe te som hjelper mot Depresion Nerviosa.