torsdag 21. mars 2013

Blue china

«I find it harder and harder every day to live up to my blue china.»
Oscar Wilde

onsdag 20. mars 2013

Snowflakes

«No snowflake ever falls in the wrong place»

tirsdag 19. mars 2013

Pretty intellectual things

«In a sense, all the rest of my life I've been trying to do intellectual things that would attract beautiful boys.»
Michel Foucault

søndag 17. mars 2013

Saints, sinners & intellectual superstars

Tenk at det har gått en hel måned siden sist! Men sånn er det, moteukene og pavevalget har krevd sitt, jeg har dessuten vært en aldri så liten tur på Trollfjellet (og som vi alle vet er det ikke sjeldent det på slike Trollfjell sniker seg inn en slags, hva skal jeg si, sløvhet i tilværelsen, og det er lettere sagt enn gjort å komme seg ut og ikke minst ned). Men noe jeg i alle fall har hatt rikelig med tid til er å sette meg inn i visningene for høsten 2013, og har plukket ut tre favoritter jeg anbefaler dere alle å sjekke ut så snart dere har anledning.

Oscar de la Renta
Dette var først og fremst en stor overraskelse, i og med at jeg ikke kan huske å bli spesielt begeistret for denne designeren de siste årene. I fjor likte jeg forsåvidt de grandiose «a new Cinderella is born»-kjolene helt mot slutten av visningen, men ellers vekket disse klærne ingen store følelser. Men i år var det kjærlighet fra første blikk, noe som nok delvis skyldes at årets kolleksjon var et samarbeid mellom herr de la Renta og Galliano. Hvis jeg skulle beskrevet den med et ord, ville jeg sagt «mellomkrigstid»: uroen som ulmer mellom linjene, men som dempes ned av en ekstravagant eleganse og noe jeg vil kalle «silkedesperasjon».

Prada
Miuccia har klart det igjen (og nei, jeg snakker ikke om det faktum at den forrige paven la sin elsk på de røde skoene fra nettopp dette motehuset)! Flere enn meg har beskrevet denne kolleksjonen som «done-undone». Det litt tilfeldige, skjødesløse, som samtidig understreker en stilsikkerhet som er få forunt. Fantastiske snitt som brytes opp på en dristig måte, en voksen, men likevel uforutsigbar eleganse som får meg til å tenke «intellectual superstars».

Dolce & Gabbana
Som alltid en strålende kolleksjon som strømmer rett ut av hjertet på den italienske baRocke sjelen, og som denne gangen skriver seg rett inn i både den politiske og kirkelige debatten ved å rett og slett være noe Suzy Menkes i New York Times kalte «a metaphor for church and state». Og for å å sitere Suzys dom: «The mix was already mindblowing. With a sound track from Federico Fellini's films and a finale of lace dresses glowing fire red, the effect was surreal.» Dette var ikke engler og demoner, men gypsy royalty meets saints & sinners, og i år som i fjor bøyer jeg meg i støvet. Bedre kan det ikke gjøres!