Kanskje på tide å prøve å gå tilbake, finne en balanse mellom det å ikke glemme, og samtidig leve videre. Akkurat sånn Oslo fortsatt er fylt med sperringer og roser, men samtidig hører man latter på gatehjørnene. Det er ubehagelig, for jeg vet ikke hvordan den balansen skal fungere, hva som er respektløst. Men vi kan ikke annet enn å prøve.
Så tilbake til sommeren før 22. juli. Først var vi altså noen dager i Aqua City, en liten perle i Poprad, Slovakia. For å komme dit kjørte vi gjennom Hucovce, Kezmarok, Spisska Bela og herlige Stary Smokovec, magiske navn med mystiske sigøynere som lusket i veikanten, litt som hos Stasiuk i Jadąc do Babadag. I Poprad hadde vi rom med utsikt til Tatrafjellene, selv om de store deler av oppholdet dessverre var dekket av noen store, grå regnskyer. Men hvem bryr seg vel om regnskyer når man har varme kilder, keltisk sauna og mynteinnhaleringsrom å boltre seg i? I tillegg var det kjempegode frokoster og middager, med gode, gamle øst-europeiske klassikere som pyzy (som rett og slett er store, søte, hvite smultboller) og en meget kul skulpturell modernistisk foajé å posere i.
