tirsdag 28. juni 2011

Prada



"Fashion is an important part of a woman's life." Miuccia Prada, hun som har redefinert luksus og subtilitet i fashion. Balanserer det kunstneriske og det kommersielle. "You have to balance the creativity with an understanding of what happens around you." Målet hennes er heller ikke å forakte: "to express in a simple, banal object, a great complexity about woman, aestehetics and current times". Hennes fashion er et speibilde av henne, og hun selv mener at hun er et forskjellig menneske på forskjellige tidspunkter. Og inspirasjonen? Den stadig vagere grensen mellom det virkelige og uvirkelige.

Prada. Bare klangen av navnet setter meg i en spesiell stemning. Og dette er det fashion handler om for meg: det magiske, edgy, alice i eventyrland-aktige, det kostymepregete, det som kan gjøre deg til en blanding av alv og prinsesse, eller femme fatale og black hearted queen, uten for mye ansvar, for du kan jo alltid endre deg neste dag. Det er drømmer, det er det intenst vakre, dypt estetisk tilfredstillende, lett, men likevel så verdifullt, vakkert og... ja, viktig.

fredag 24. juni 2011

Marc Jacobs


Oppdratt av en fashionbevisst bestemor på Upper West Side, tidlig inspirert av the pretty people på Club 54. Sier fortsatt at den største inspirasjonen er gjengen med the cool girls han henger med, blant annet Sofia Coppola og flere art-house skuespillerinner. Og han sier det så fint: "It's not only about the piece, but the piece on the right girl."

Og jeg er faktisk den stolte eier av hele to av hans jakker. Den ene er en drøm av en kåpe som best kan beskrives som russisk aristokrat meets fransk bohem, med et snev av militær eleganse og Sergeant Pepper Lonely Heart Club Band ekstravaganse. Den andre er en grønn parkas, supercool, faktisk ganske varm, perfekt for urban warriors som har vært ute en vinternatt før. So fingers crossed for at de har funnet sin "right girl".

tirsdag 21. juni 2011

Manolo Blahnik


Hvem skulle tro at en litteraturviter / jurist kunne lage disse?! Delikate, superfeminine, ekstremt elegante. Eller som han sier selv: "high, sexy, but always elegant".

And I couldn't help but wonder om dette er en fashionfascination som jeg egentlig kan kalle min egen. Men kjære lesere, se på disse bildene. Trenger jeg egentlig å si mer? Jeg vet jo at dette ikke er særlig originalt, men det er noe som sier meg at det ikke er så lett å være ulykkelig når man løper rundt med disse juvelene på beina. Eller for å omfrasere frøken Bradshaw litt: "The fact is, sometimes it's really hard to walk in a woman's shoes. That's why we need really special ones now and then."

fredag 17. juni 2011

Gaultier



"I didn't want to be famous." Vil eller ikke, famous er han, og med god grunn. "A celebrity and a genius possessed of both a piquant sense of humour and a deadly serious talent." Noen ser på han som den som reddet haute couture. Han begynte med å tegne danserne fra Folies Bergére, så tilværelsen som 'enfant terrible' of french fashion, skjørtet for menn og korsettet, deretter parfymene, kostymene til Madonna, og til slutt samarbeidet med Luc Besson om The Fifth Element.

Og mitt Gaultier moment? Spania, Marbella. Jeg er femten eller seksten, på ferie i sommerhuset til en venninne og familien hennes. Starstruck går jeg ut og inn av designerbutikkene på Puerto Banús, helt til jeg stopper opp ved en Gaultier-kjole jeg ikke kan ta øynene fra. Den er en drøm av ekstravagant boho-chic med en liten dash orientalisme og buddhisme-light, perfekt for en ung kunstnersjel! Jeg ringer hjem, trygler og ber, får til slutt lov til å kjøpe denne kjolen jeg neppe hadde fått brukt så altfor mye i stormy Bodø, går tilbake, prøver (det er en sheik i naboprøverommet!) bare for å finne ut at det er underkjolen som koster de usannsynelige 2000. Tar den av, gråter innvendig, litt av sorg, og litt av stolthet, for her vinner rettferdighetssansen og noe man kan kalle fornuft eller anstendighet - man kan da ikke være bohem i en kjole for 5000. Ikke som 16-åring i alle fall...

tirsdag 14. juni 2011

Chanel

Legendariske Chanel. "I'm neither in the past nor avant-garde. My style follows life." Coco startet motehuset i 1913, Karl Lagerfeld ble artistic director i 1983. Mest kjent for LBD (the little black dress), men også Chanel No.5 parfymen, tweed-suiten, og quilted leather handbags. Og perlene, vi må ikke glemme perlene. Og de fantastiske reklamene. Hvem kan vel glemme Luc Bessons Rødhette som springer gjennom snøkledde Paris, eller Nicole Kidman i det rosa tylleventyret av en kjole?

Og hvem siterer Karl Lagerfeld når han skal beskrive motehuset i dag? Ingen ringere enn Voltaire:"Everything that needs an explanation or description is not worth it". Og filosofien? Der låner han fra Spinoza: "Every decision is a refusal".

Mitt Chanel-moment? For det har faktisk vært et sånt, one of many to be, I hope. New York, sent i desember, snø i gatene, vintagebutikken Tokio 7 i utkanten av East Village. Etter en hel dag med leting faller den endelig i armene mine: tweedjakken fra Chanel. Marineblå, med rødt og hvitt mønster, klassisk i snittet, men med glidelås og hette. Kanskje noe Jackie hadde på seg en lat søndag i sommerhuset på Long Island, over en hvit bommulskjole eller en kort jumpsuit i lin. One can only hope...

fredag 10. juni 2011

Burberry


Og så til det som for meg er essensen av England, landet der jeg tilbragte tre år av mitt liv, kanskje de mest intense, smertefulle og formende årene i livet mitt. Tåken, melankolien, regnet, London, Cambridge, Oxford, Wuthering Heights, men også Jane Eyre ("You said I killed you - haunt me then!" og "Reader, I married him") Kate Moss og... trenchcoaten fra Burberry. Jeg eier ingen slik på nåværende tidspunkt, men fingers crossed! (Den var til deg Polly, hvis du leser denne bloggen jevnlig, slik du påstår at du gjør). Den er i alle fall uten tvil på min liste over "10 fashion items I must own, or...".

Så hvordan definerer jeg Burberry: Arven fra begynnelsen av nittenhundretallet, med en lavmælt blanding av alver, fairies, sylphs, de vakre kvinnelige vesenene fra maleriene til Burne-Jones, og selvfølgelig dandyen møter den britiske aristokraten. Og det viktigste: style!

Og hvordan definerer sjefdesigneren Christopher Bailey Burberry? "It's very considered. I hate anything slapdash".

tirsdag 7. juni 2011

agnès b.

Åh, så riktig det føles å begynne her. Med mitt første fashionkjøp. Jeg var ti år, i Paris med mamma og pappa. Jeg husker pariserhjulet utenfor Louvre, fontenen utenfor Centre Pompidou, og agnès b. butikken der jeg kjøpte den svarte kjolen med hvite prikker, trang, kort, med assymetrisk utringing.

Hun ble født i Versailles som Agnès Trouble (!). Får sin inspirasjon av å se på folk og av minnene sine (påstår at hun har veldig klare minner helt fra to-års alderen), har skapt en uanstrengt elegant fransk stil. Hun selv beskriver den som: exciting, amusing, light, heavy, intense, too much, too cool and never ending! Og hennes filosofi? Love them all!

søndag 5. juni 2011

Pirates

Og bare for å eksemplifisere 'fashion som kostyme eller omvendt'-teorien: et fantastisk bilde av undertegnede og to av mine største inspirasjoner og fashion-ikoner. Og dette var tre år før den siste Pirates filmen. I rest my case!

fredag 3. juni 2011

Vaguely indecent

Men først, en liten beskrivelse av mitt forhold (min passion) til fashion. Beskrivelsen som stod under Rufus Wainwright-sitatet ("Men reading fashion magazines/Oh, what a world it seems we live in...") passet forbausende godt: "For many years, the pair existed in a state of mutual distrust. Like two jealous suitors eyeing each other across a smoky room, men and fashion did not get on. Of late, however, something has shifted. Slowly but surely, a friendship has been struck - at first mildly flirtatious, later vaguely indecent - and suddenly, it seems that men and fashion more than get on. Men and fashion are positively in love."

For også mitt forhold til fashion har vært preget av mistro. Det hadde vært nok å bare ta en titt på noen av bildene fra mitt første år på videregående til å skjønne hva jeg mener: det var ikke fashion som styrte da. Ja, allerede da tenkte jeg på klær som noe som uttrykte personligheten min, et slags kostyme, men kombinasjonen av det blomstrete skjørtet og fjellrevenjakken, eller den svarte lebestiften og alpeluen jeg i en periode gikk med hver dag ligger faretruende nært til det jeg i dag ville kalt fashionmistakes. Men, let's blame it on my youth, og la oss kalle det året en ungdommelig villfarelse, og heller se at fashion har vært, er, og mest sannsynelig vil være så mye mer enn bare klær for meg. Og ingen sier det vel bedre enn djevelen i Prada, selveste Miranda Priestley:

'This... stuff'? Oh. Okay. I see. You think this has nothing to do with you. You go to your closet and you select... I don't know... that lumpy blue sweater, for instance because you're trying to tell the world that you take yourself too seriously to care about what you put on your back. But what you don't know is that that sweater is not just blue, it's not turquoise. It's not lapis. It's actually cerulean. And you're also blithely unaware of the fact that in 2002, Oscar de la Renta did a collection of cerulean gowns. And then I think it was Yves Saint Laurent... wasn't it who showed cerulean military jackets? I think we need a jacket here. And then cerulean quickly showed up in the collections of eight different designers. And then it, uh, filtered down through the department stores and then trickled on down into some tragic Casual Corner where you, no doubt, fished it out of some clearance bin. However, that blue represents millions of dollars and countless jobs and it's sort of comical how you think that you've made a choice that exempts you from the fashion industry when, in fact, you're wearing the sweater that was selected for you by the people in this room from a pile of stuff.'

onsdag 1. juni 2011

Pure Fashion

Det skal sies at jeg lenge (i alle fall noen dager) vurderte å la juni bli en måned i barnas tegn på denne bloggen. Det var mange ting som talte for det: fantastiske The Childrens Book, som jeg håpet å bli ferdig med, Barnas dag, som i alle fall i Polen faller på 1. juni, og det at en av mine beste venninner ble mamma til en liten gutt i går. Tanken var egentlig en trip down memory lane, til min egen barndom, til de kjente og kjære bøkene, historiene, bare for å se hvor det ville ta meg. Men, livet (denne gang i form av min kjære venninne Janicke) tok en litt annen vending. I går ble jeg den stolte eier av en av de flotteste kaffebordbøkene jeg har sett på lenge: Taschens Fashion Now 2. Så, mine damer og herrer, det blir fashion month i stedet! Men også dette selvfølgelig med en personlig twist: en presentasjon av designerne som på en eller annen måte har vært en påvirkning, en inspirasjon, en tilstedeværelse i livet mitt. Enjoy!

(Og i mens kan jeg lese ferdig The Childrens Book, og kanskje prøve meg på å jakte skyggen min i Wonder Never Never Land neste måned)