fredag 17. juni 2011

Gaultier



"I didn't want to be famous." Vil eller ikke, famous er han, og med god grunn. "A celebrity and a genius possessed of both a piquant sense of humour and a deadly serious talent." Noen ser på han som den som reddet haute couture. Han begynte med å tegne danserne fra Folies Bergére, så tilværelsen som 'enfant terrible' of french fashion, skjørtet for menn og korsettet, deretter parfymene, kostymene til Madonna, og til slutt samarbeidet med Luc Besson om The Fifth Element.

Og mitt Gaultier moment? Spania, Marbella. Jeg er femten eller seksten, på ferie i sommerhuset til en venninne og familien hennes. Starstruck går jeg ut og inn av designerbutikkene på Puerto Banús, helt til jeg stopper opp ved en Gaultier-kjole jeg ikke kan ta øynene fra. Den er en drøm av ekstravagant boho-chic med en liten dash orientalisme og buddhisme-light, perfekt for en ung kunstnersjel! Jeg ringer hjem, trygler og ber, får til slutt lov til å kjøpe denne kjolen jeg neppe hadde fått brukt så altfor mye i stormy Bodø, går tilbake, prøver (det er en sheik i naboprøverommet!) bare for å finne ut at det er underkjolen som koster de usannsynelige 2000. Tar den av, gråter innvendig, litt av sorg, og litt av stolthet, for her vinner rettferdighetssansen og noe man kan kalle fornuft eller anstendighet - man kan da ikke være bohem i en kjole for 5000. Ikke som 16-åring i alle fall...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar