Mexico!

Neida, vi dro ikke til Mexico, ikke denne gangen. Men i Cartagena fikk vi plutselig skikkelig lyst på mexikansk mat, og spiste nesten alle våre måltider på en mexicansk restaurant i nabolaget, der de blant annet serverte hot tamale, hadde heftige rosa vegger, og stilfulle sombreroer til låns.  

Slappfisk

Denne sjøløven er i aller høyste grad levende, selv om det kanskje ikke akkurat virker sånn. Og den var langt fra den eneste vi møtte på Galápagos som var å finne i nettopp denne horisontale posituren. Konklusjon: Sjøløvene på disse øyene er mye slappere enn andre steder. Hvorfor? Jeg aner ikke, og så vidt jeg kan husker her ikke mr. D. nevnt dette med et ord i The Voyage of the Beagle. Merkelig. 

You lift me up

I Quito besøkte vi en katedral som minnet mistenkelig mye om Notre Dame, og som (i motsetning til sistnevnte) har stått uferdig i ca. to hundre år. The hubby hadde selvfølgelig ikke nok med å betrakte de flotte glassmaleriene, og så seg desperat om etter en utfordring. Valget falt denne gangen på kirketårnet ... To superbratte, skrøpelige stiger fikk meg til å få pustebesvær av skrekk, men etter mye gråt og tenners gnissel kom jeg meg også opp, og utsikten var selvfølgelig verdt det hele. Igjen takk til Polly, som får meg til å gjøre de merkeligste ting, som jeg faktisk sjeldent angrer på.    

Lama!

Vi tok mange bilder av lamaer (og dyr generelt) på denne turen, men tror dette må stikke av med prisen for det aller beste. Jeg føler virkelig Polly har fanget denne lamaens egenart og personlighet på en helt unik måte!

Mr. Cool

For de av dere som lurte på om det er mulig å holde en liten lama på en kul, uanstrengt og mandig måte. Svaret er ja.

Pink Lima

Lima. Jeg ble, som dere kanskje husker, ikke sjarmert ved første møte, men de siste dagene bodde vi i Barranco, og det var virkelig ... rosa ... Et mini San Francisco, virkelig å anbefale hvis dere skal tilbringe noen dager i denne byen som makes London look like Lisbon.

Blomsterbarn

Det første som skjedde da vi ankom Påskeøya, var at vi mottok disse flotte blomsterkransene. Usikker på hva slags blomst det er, men de var altså i høyeste grad levende, holdt seg ferske et par dager, og fargen får meg til å tro at det må være en type fuksia. Vil også benytte anledningen til å sende et stort kyss til min kjære hubby, som jeg i dag har vært gift med i fire år, og som fortsatt er den kjekkeste mannen jeg noen gang har møtt! 

Pønguins

... Og i Santiago hadde de kanskje ikke så mye veggkunst, men det tok de igjen på fortauskunst ... 

Flamingoer med mer

I Valparaiso har de noen skikkelig kule grafittier (er det sånn det bøyes i flertall?). Gatekunst, grafitti, kall det hva dere vil, her er i alle fall noen eksempler: 

Chair

I Mendoza ble jeg uhyre fascinert, ja, nærmest fortryllet av en stol som stod under en vegg. Jeg vet ikke om det var den tomme stolen, skyggespillet på veggen, den okergule fargen eller rett og slett for mye Malbec, men her er i alle fall bildet, så kan dere selv avgjøre om det var noe å skrive hjem om.

Kaféliv

I Buenos Aires gikk vi overraskende mye på kafé. Overraskende, spør dere? Ja, tatt i betraktning at Polly egentlig hater kafélivet og at vi nesten aldri er å se på kafé i Oslo (og i alle fall ikke på samme kafé på samme tid med de samme menneskene) var det i alle fall overraskende for undertegnede. Men i Sør-Amerikas Paris hendte det altså titt og ofte at vi slentret inn på en kafé, bestilte vin eller kake, og koste oss med litt lett samtale og lesing av blader (mest det siste). Fun Fact: de fleste kafeene i B.A. insisterer på å servere kake og te på totalt mismatchede fat og kopper. Det er altså ingenting som synes å passe sammen, men på en merkelig måte gjør det nettopp det (altså passer sammen) likevel.   

The Terminal

På vei tilbake fra Fernando tilbrakte vi nesten en hel natt på flyplassen i Recife, Tom Hanks i The Terminal-style. Det var slett ikke så verst, vi koste oss med hamburger og cola, jobbing, levende musikk (noe monotont, da de spilte variasjoner over The Girl From Ipanema cirka femten tusen ganger, men hey, hvor mange flyplasser byr egentlig på levende jazzmusikk), noen episoder av Luther (og for en serie det er, tusen takk for anbefalingen, Janicke!), og jeg prøvde til og med å sove på en av junk-food restaurantene, men ble kastet ut i halv tre-draget da de plutselig fant ut at de skulle vaske.

Frog

Den ene kvelden på Fernando begynte det plutselig å regne. Strømmen gikk, og da den kom tilbake satt det plutselig en enorm frosk midt på gulvet. Jeg forholdt meg litt forsiktig til dyret, men the hubby var selvfølgelig supertøff og gikk helt inntil for å ta dette flotte bildet.  

Sleepless in Seattle

Ja, jeg vet at jeg garantert har brukt den tittelen før, og om ikke her, så i en hel rekke statusoppdateringer på facebook, men alliterasjon er så flott, og filmen er vel også ganske søt (jeg husker ikke helt, blander den alltid med You've got mail.) Og det er ikke sant engang, for tidsforskjellen fra Colombia er bare tre timer, og ikke ni, som vi vanligvis må slite med når vi flyr over dammen, så jeg sover som en stein om nettene. Uansett, vi har forlatt Sør-Amerika og har jobbet oss innover Nord-Amerika og er altså i Seattle. Veldig fint å slappe av noen dager her. Har egentlig ikke supermye interessant å fortelle, bare at dagene går med til lesing og juleshopping, og at alt er større (om ikke nødvendigvis) bedre i dette Amerika. Det  er jo allerede blitt desember, jeg kommer nok ikke til å kjøre noen adventskalender på bloggen i år, bare mimre litt tilbake til denne fantastiske reisen vi har vært på, og prøve å plukke ut et bilde fra hvert av stedene vi var på, som forhåpentligvis forteller dere noe spennende, kanskje morsomt og i alle fall nytt dere ikke allerede visste om denne turen.    

I Santa Teresa, Rio, var det en brasiliansk flue som insisterte på å være med på et bilde. 

Og jeg spiste is med champagnesmak.