I Quito besøkte vi en katedral som minnet mistenkelig mye om Notre Dame, og som (i motsetning til sistnevnte) har stått uferdig i ca. to hundre år. The hubby hadde selvfølgelig ikke nok med å betrakte de flotte glassmaleriene, og så seg desperat om etter en utfordring. Valget falt denne gangen på kirketårnet ... To superbratte, skrøpelige stiger fikk meg til å få pustebesvær av skrekk, men etter mye gråt og tenners gnissel kom jeg meg også opp, og utsikten var selvfølgelig verdt det hele. Igjen takk til Polly, som får meg til å gjøre de merkeligste ting, som jeg faktisk sjeldent angrer på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar