”Skynd dere, hopp inn!”, ropte Ove. ”Jeg tror Bæzo har merket at du er borte!”
Og det var helt riktig, for der kom brunbjørnen stormende gjennom skogen. Filippa hylte, Hektor begynte å gråte. Isbjørnen Atle skjønte ikke helt hva som skjedde, men plutselig kjente han en merkelig kraft løfte han opp. Han stod opp på bakbeina og brølte, brølte alt han klarte. Og nå skjedde ting fort. Ove fikk dyttet Filippa og Hektor inn i limoen, og brunbjørnen Bæzo sakket han farten. En isbjørn var det siste han hadde ventet å se her!
”Hopp inn Atle, hopp inn!!!”
Isbjørnen Atle kjente noen dra han bakover, det mørknet for øynene og så besvimte han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar