onsdag 30. desember 2009

Glass (3)

Butikken er liten og tom. En sorthåret kvinne sitter bak det tunge eikebordet og løser kryssord, julesanger strømmer ut av den gamle radioen. Og det er glasskuler. Over alt. Røde, blå, hvite, med overstrømmende glitter og finurlige tegninger, med stjerner, reinsdyr og røde hus, med juletrær og syngende engler. Tynne, skjøre, vakre til det smertelige, sprekkfulle av knuselighet og vaghet, av fargerike drømmer som aldri holder det de lover. Han holder en mørkeblå opp mot lyset, snur den sakte og forsiktig, lar det svakt skisserte sølvlandskapet fylle hans pupiller til randen, åpne de opp og gi de fred. Så legger han den tilbake. Minuttene kryper sakte over den store klokken på rådhustårnet. Der nede vrimler det av mennesker med bugnende bæreposer og tretthet i blikket, med luer av ull og hunder i bånd, de fleste med et snev av lykke. Hun løfter opp glasskulen med engelen på, en spinkel engel med lange bein og halvåpen munn. Dens slanke fingre holder rundt en sort-blå klarinett.

Kirken ruver over det store torget, gotisk til randen, opplyst og spiss. Inne er det mørkt, glassmaleriet er mest blått nå. Det er stille, skrittene lager ekko på det harde steingolvet, orgelet er stumt i kveld. Og englene er ikke her, de flyr kanskje over de spisse tårnene, ser inn i de opplyste vinduer der menneskehender holder opp stjerner og tenner lys, men ikke her, ikke i denne natt. Her er det stille, her er det dødt og samtidig vakkert til det smertelige, vondt til det fullkomne, stille.

Og sannheten daler over henne, i lange, overbærende flak av lengsel og forståelse, av kjærlighet og glemsel. Her er tilgivelsen, men ingenting er gitt, ingenting er evig.

Han kneler. Hun kneler også, det er lenge siden. Altertavlen er gull og kongelig purpur, sovende i denne sene kveldstimen. For det er ikke nå den skal avsløre sine hemmeligheter. Han legger hodet i de foldete hendene, hun gjør det samme. Øynene svir, men dette er ikke tiden for sorg, mørket letner visst nå, et sted ringer klokkene for noen andre.

Fred over jorden. Menneske, fryd deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar