8 dager igjen

Denne kvelden fant isbjørnen Atle Filippa gråtende. ”Jeg syntes jeg så en stor, brun bjørn bak et tre”, snufset hun. ”Men brunbjørner er ikke farlige”, prøvde Atle å trøste henne. ”De er bare store, brune versjoner av meg.”. ”Du forstår ikke”, sa Filippa litt roligere. ”Det var brunbjørnen Bæzo, han vil ta meg og Hektor tilbake til sirkuset”. Atle prøvde å roe henne ned og forklare at det nok bare var innbilning.

For å få tankene hennes over på noe annet fant oksen Ove ut at hun, Atle og Peder kunne dra på en lengre båttur, og tidlig neste morgen tok de med seg niste og satte av sted. Atle og Peder rodde, solen skinte og Filippa satt under sin rosa parasoll og så ganske lykkelig ut igjen. ”Dette var turen var en god ide, ikke sa….”

Kaninen Peder stoppet brått da han merket en stor skygge over båten. Isbjørnen så skremt opp og så den hvite måken med sjørøvertørkle og skylapp over den ene øyet, først nå så han hvor enorm den var, nesten større enn han selv. Før noen av dem rakk å reagere, tok måken Filippa i sine klør og tok henne avsted. Isbjørnen Atle satt som frosset fast, kaninen Peder hylte og hoppet og holdt på velte båten, men det hjalp ikke, snart var måken med den søte flodhesten i klørne en knapt synlig flekk i horisonten.