”Tusen takk!” Det var Filippas nydelige øyne som kom frem fra tåken.
”Det var svært så modig gjort lille bjørn”, hørte han oksen dundre fra forsetet. ”Og noe uventet, om jeg får lov å si det, å se ett sånt mot og en sånn kraft i en liten isbjørn.”
”Jeg er så stolt av deg”, hvisket Filippa, og nå kjente isbjørnen at han gled bort igjen, men det var i en helt annen tåke…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar