22 dager igjen

Resten av isbjørnbarna drakk iste med ferskensmak til alle måltider, men isbjørnen Atle holdt seg til store kopper med bjørnebærte, som fikk ham til å glemme kulden et øyeblikk og brumme av herlig, dog kortvarig lykke. For så snart koppen var tom, og dette var snakk om virkelig store kopper, så snart den store koppen med te var drukket opp, så begynte de lodne labbene å skjelve, han trakk selskinnslua godt nedover de hvite ørene og drømte om varmere land og bedre tider.

Julen nærmet seg med stormskritt, og Nordpolen var på sitt kaldeste. Alle de andre isbjørnene gledet seg masse til jul, men Atle klarte ikke å tenke på annet enn kulden og mørket, og ønsket om å være et annet sted ble nesten uutholdelig. Dagene ble kortere og kortere, isbjørnen ble tristere og tristere, helt til det en dag skjedde noe som skulle forandre livet hans helt og gjøre ham til en svært lykkelig liten isbjørn.