Fra den kvelden var isbjørnen og flodhesten nærmest uadskillelige. Hver dag gikk de lange turer på stranden, rodde rundt bassenget, spiste store biter av sjokoladebjørnene og lo høyt når de vokste ut igjen. Kaninen Peder var også en god venn av Filippa, og sammen dro de på lange, spennende turer og utflukter. Av og til fikk de låne den stilige limousinen og de dro på kjøreturer rundt øyen, Peder var en perfekt guide som visste alt om alt og alle. Om kveldene tok oksen Ove dem med på restaurant, han fortalte lange historier fra sint tid som sjøokse, eventyrlige, spennende fortellinger fra de syv hav. Isbjørnen Atle var så lykkelig at han nesten trodde dette var for godt til å være sant, og en kveld skjedde det noe som skulle bekrefte hans uro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar