Avskjedens time kom, og isbjørnen Atle krøp opp i den røde ballongen igjen sammen med kaninen Peder, som forsikret Ove at han denne gang skulle være mer forsiktig. Ballongen begynte sakte å stige, og Filippa, Ove og Hektor ble mindre og mindre. I løpet av noen få øyeblikk var hele øyen bare en liten grønn flekk i horisonten. Kaninen Peder var stille for en gangs skyld, og isbjørnen Atle hadde tid til å sitte i sine egne tanker. Han så ned på alle havene og landene og kjente at tristheten sakte forsvant. Han hadde opplevd så mye de siste ukene, og noe sa han at dette var bare begynnelsen. Det var så mange steder å dra til, så mange land å se, så mange ting å oppleve. Han var ikke som de andre isbjørnene, det var store ting i vente for han, snart skulle han nok ut på nye eventyr!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar