søndag 27. desember 2009

Glass (2)

Han er gammel.

Hans hår er hvitt og tynt, hans rygg er rund og lutende. Han har på seg en sort frakk av vadmel, den er slitt og grå i kantene. Han går sakte og møysommelig, i en fast vuggende rytme, ser ned for ikke å gli på det hvite fortauet. Hun ser ham gjennom vinduet. Han lener seg mot den overfylte disken, lar blikket hvile på de mørke rugbrødenes skalker, på rundstykkenes hvite hjerter. De unge kvinnene på bakrommet retter på sine forklær med melete hender, ler og hvisker i takt med ovnenes dans, åpning og lukking, oppe og nede, hvitt og mørkt og salt.

Ute snør det. Hornene strør om seg med sorte valmuefrø, bollene rødmer i den syngende varmen. Han snur litt på hodet, peker på solsikkebrødet. Hun fryser litt. Vekslepengene faller på golvet, en lyshåret gutt med sjokolade rundt munnen legger seg på kne, tar de matte myntene i en klissete hånd.

Mannen smiler, rister på det sølvgrå hodet, klapper gutten på skulderen. Den varme luften omslutter henne i det han åpner døren, lukten av nybakt brød legger seg rundt hennes hals og håndledd. Så blir det kaldt igjen.

Markedet er opplyst av gyldne gatelys, de blinker, vaier, flimrer, blander seg med surret av stemmer og vind. Han tar opp det grønne salathodet, veier det opp og ned i den rynkede hånden, kjenner på eplene og den lilla løken, tar opp en neve rosenkål. En mann dytter i henne så hun nesten faller, kassene han bærer lener seg mot kvinnen i det blomstrede tørkleet, hun smetter unna, gjemmer seg bak nærmeste bod, fester blikket på den gamle mannen igjen.

Det er noe stille og lyst over ham, en tone av forsoning, en nyanse sorg. Og savn, slik som hos alle eldre mennesker. Men samtidig en bit av evigheten, av den glødende himmel som aldri blir helt mørk, av englenes skarer og de uendelige kor, et løfte om det som aldri forgår.

Han legger gulrøtter og tomater i den gjennomsiktige posen, veksler et par ord med mannen som selger sigaretter på hjørnet. Røyken stiger opp fra hans sprukne munnviker og svever mot de våte hustakene, blander seg med snøen som faller stadig tettere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar