La oss for eksempel ta Flipboard, som er en annen stor favoritt blant appene på min padde (som forresten heter Paddington, for fremtidige referanser). På Flipboard lager man et eget magasin med utelukkende de tingene man interesserer seg for. Det jeg vil ha nyheter om er kanskje ikke så overraskende mote, kunst, fotografi, dans, yoga og litteratur. Så på min Flipboard er Elle, Vogue, Harpers Bazaar, Pointe Magazine, Moma og The New York Review of Books, bare for å nevne noen. Disse oppdateres kontinuerlig, bildene skifter som i et kaleidoskop, og jeg er til enhver tid oppdatert på hva som er på coveret av Italian Vogue eller hvilke utstillinger som kommer opp på The Met.
Men dette er langt fra uproblematisk. Først vil jeg ta for meg de moralske implikasjonene: For dette er ikke helt enkelt moralsk, i og med at jeg her har skapt meg en verden som egentlig ikke har noe til felles med den virkelige, og i stedet for å forholde meg til krig, fred, politikk og sånt leser jeg enda en editorial om hvorfor grey is the new black. Men hvis vi her legger godviljen til så kan vi blame this, dessverre ikke lenger on my youth, men på det at jeg faktisk må gjøre dette fordi jeg er for empatisk, jeg bryr meg for mye og ikke for lite, og hvis jeg virkelig hadde forholdt meg til alt det fæle som skjer i verden, så ville jeg vært et vrak (presisering: et større vrak enn jeg er nå). Jeg velger å skape meg en fantasiverden med nyheter som gjør meg lykkelig, rett og slett som en mestringsstrategi, som min superlighte versjon av Prozac.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar