B.

Balenciaga. Jeg digger de grafiske mønstrene blandet med en oppdatert versjon av leopardmønsteret (en litt mindre organisk og litt mer dataanimert leopard, om dere skjønner hvor jeg vil hen). Chiffon og skinn, det virker forresten som om chiffon virkelig er kommet tilbake, og det varmer selvfølgelig en ballettdansers hjerte. Det er noe Girl Interrupted / Catcher in the Rye over dette, et eller annet snev av galskap og ungdommelig vrede. I don't quite get it...

Da er saken en annen med Balmain, som ikke skuffer i år heller. Dette er Zorro meets Marie Antoinette, eller med andre ord spansk ildfullhet meets fransk dekadanse. Her er det broderier, fløyel og gull, mye av materialene ser ut som noe som kommer rett fra møblene og teppene på Versailles. Miks dette med noen spanske roser og dress down med en dressjakke, og du har en av årets aller beste kolleksjoner.

Og til slutt Burberry. Her er jo Sherlock og Irene Adler assiosasjoner som presser seg på, men også Wuthering Heights, spøkelseshyl over heden, "may you not rest, as long as I am living, you said I killed you - haunt me then", og alt det der. Jeg har ingen problemer med å forestille meg Catherine Earnshaw i noen av disse antrekkene, mens de mer infantile hadde glidd rett inn i korridorene på Hogwarts (det er til og med en del av klærne som har uglemønster).