Hun lengtet til huset på den andre siden. Hun ville lene seg mot den hvite veggen, plante høye fiolette blomster og lavendel i hagen hun forestilte seg på baksiden, sitte i døråpningen med kaffekoppen, være verken ute eller inne. I det huset var alle veggene helt hvite. Alle møblene også. Men det var ikke ensformig, for også hvitt kunne ha nyanser. Hvitkalket, kremhvitt, elfenben. Som prestekrager, seil eller lin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar