10.

De hadde vært her lenge. Hun hadde mistet tellingen, timende skled umerkelig forbi i sin utilstrekkelighet, fattige på inntrykk. Molly var fanget i kjedsomhetens spindelvev, fortapt i en sommerverden der ingenting skjedde, ingenting av betydning for henne i alle fall. Det var som om hun gled inn og ut av en drømmeløs søvn, der inntrykk aldri lot seg materialisere i bilder eller begrep, der alt kjentes uviktig.

Hun som kunne så mange språk hadde med ett så få ord til rådighet. Kroppen kjentes hoven av alt som vokste i henne og prøvde å tvinge seg ut. Den bittersøte smaken kom tilbake i jevne bølger.