Lurking evil

"She felt a strong sense of lurking evil - the experience of pleasure coupled with the certainity that it will end."

Han var ofte omringet av den typen jenter hun alltid hadde følt en svak forakt for. Men det fortsatte: med flyktige berøringer, stille smil, samtaler som boblet på overflaten, skjulte stormer i deres indre. Han hadde et rykte på seg for å være en ufølsom egoist med lettere psykopatiske trekk, mye behov for noe han kalte 'quiet time'. Følelsene hennes var så sterke at de skremte i stedet for å fryde, akkurat som det plutselige lyset som bryter gjennom skyene på en grå dag og nærmest garanterer for eksistensen av en allvitende og streng Gud.

Hans nærvær bragte likevel lys til hennes mørke tilværelse. Han gav det hele en mening, fikk tåken til å letne. Og snart skulle hun se ham igjen. Han skulle stå der med smilet som var åpent og allikevel lukket, som bar løfter om at hun hadde mer i vente, som sendte bølger av kvalme og kulde gjennom kroppen. Men ikke ennå. Nå følte hun fortsatt en slags nummenhet og stillhet, på flysetet ved siden av fortalte den mørkøyde jenta om rottene i Birmingham som var like store som hunder. Manula stirret ned på byen som hadde vært hennes hjem de siste fem årene og lovet seg selv at hun aldri skulle tilbake.