Perlen

”Du hadde ikke lett etter meg, hvis ikke du allerede hadde funnet meg”

Pascal

Jeg vet ikke hvor jeg er. Rommet er kjølig og lyst, klærne som omslutter kroppen min er noen andres. Jeg ligger i en stor seng, med hodet mot den ene langveggen. Rett fram er det to skap med speil og et glassbord med bein av stål. Jeg begynner å skjelve, føler et stigende behov for å kle på meg noe annet.

Jeg går bort til skapene og ser med en viss frykt på mitt eget speilbilde. Kroppen er noe tynnere, håret virker lengre. Døren glir til side etter et lett trykk. Der er alle mine klær hengt opp etter farge, akkurat slik jeg liker det. Svarte ting for seg, grønne for seg, de hvite på hyllen øverst. Den grønne genseren fjerner omsider gåsehuden, døren lukkes med et stille klikk. Plutselig ser jeg at noe henger mellom de to skapene.