torsdag 20. august 2009

Atlantis

"De fantes eller fantes ikke.
På en øy eller på ingen. (…)
Alt skjedde, eller ingenting,
der eller ingensteds. "
Overs. Ole Michael Selberg


Jeg tror ikke øya er stor.

Det er grønt her, frodig og vått, hver kveld skyller de varme regndråpene over den solbrente huden min, vugger meg i søvn med sine ensformige symfonier. Der jeg bor er det stille, drømmene mine seiler mellom bølgesus og papegøyeskrik, unngår den brutale oppvåkning. Jeg sover godt.

Jeg har sluttet å spørre.

Jeg prøver ikke lengre å huske.

Huden min er ru og håret er langt.

De store palmene i strandkanten gir ikke nok skygge, jeg våger ikke å nærme meg skogen. En av de første dagene hørte jeg noe, et skrik som nærmet seg det menneskelige, som fratok meg enhver tvil. Likevel blir jeg her så lenge jeg kan, sannheten er aldri fullstendig, den kommer alltid i små brokker, bruddstykker av det som er og kunne vært, en tid som er utstrakt og tilstedeværende på alle steder, en tid som man kan bevege seg fritt i, uten grenser og låser, med dører som forblir vidåpne og alarmer som alltid er av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar