søndag 30. august 2009

Milano

"(...) og jo lenger jeg stirret til værs, med hodet tvunget smertefullt bakover, desto mer syntes jeg at det indre rommet jeg befant meg i, utvidet seg, som om det fortsatte og fortsatte i det mest usannsynelig forkortede perspektiv og samtidig bøyde seg tilbake i seg selv, slik det bare var mulig i et forrykket univers som dette. En gang mente jeg å se, langt, langt oppe, en gjennomhullet kuppel omgitt av en brystning hvor det vokste bregner, unge piletrær og andre busker, som hegrer hadde bygd store, rotete reir i, og jeg så dem brette ut vingene og fly bort gjennom den blå luften."
W.G. Sebald, Austerlitz



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar