”Why is the dance beautiful? Because it’s nonfree movement, because all the fundamental significance of the dance lies precisely in its aestethic subjection, its ideal nonfreedom”
Zamyatin
Jeg ville bli danser. Jeg ble det, til en viss grad, og dermed ble jeg det ikke i det hele tatt. Jeg bodde i London, men ikke helt. For det var bare det grå, tåkete forstads-London, der togene gikk forbi vår ustelte bakhage time etter time, en by som hadde så lite sammenheng med mine forestillinger som dansen hadde med drømmen om den. Og jeg tror det var det ’halvveis’, det ’til en viss grad’ jeg flyktet aller mest fra, overbevist om at det fantes et sted der det måtte eksistere noe fullstendig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar