Italian policeman: You wish to report a murder.
Frank Taylor: Attempted murder.
Italian policeman: That's not so serious.
Frank Taylor: Not when you downgrade it from murder. But when you upgrade it from room service, it's quite serious.
På søndag så jeg The Tourist, for andre gang, og jeg må si at jeg liker denne filmen mye bedre enn jeg vil innrømme i kretser med filmkjennere, hipstere og andre besservissere (med andre ord noe jeg ikke skal velge som et løst og ledig small talk / breakin the ice-tema på de mange ubertrendy festene jeg har tenkt å frekventere i sommer). Anyway, til dere, mine kjære lesere, som forhåpentligvis støtter meg uavhengig av hvilke hårreisende estetiske dommer jeg skulle våge å komme med på denne bloggen, kan jeg betro dette: Jeg synes The Tourist er en flott film, og jeg tror faktisk at jeg ville sett den en tredje gang.
Det er flere grunner til dette. Den første er Johnny Depp og Angelina, i den rekkefølgen. Jeg kan virkelig ikke få nok av det glimrende samspillet mellom Johnnys ville, levende, sprelske mimikk, og Angies stoiske, statueske (is that even a word?), gresk-romersk-antikke skjønnhet. Kontrasten mellom disse er gjort på mesterlig vis, og gjør at det noe billige poenget med janus-ansiktet forgreiner seg på en måte som i alle fall for meg blir interessant. (Det må også sies at jeg sikkert kunne brukt resten av livet til å studere ansiktet til Johnny Depp, han er kanskje den eneste mannen på min topp 5 liste der ordene «dødelig kjekk» doesn't even begin to cover it.)
Den andre grunnen er at jeg mener at Venezia muligens bare overgås av Paris og New York når det kommer til å være bra filmscenografi, og selv om de nok kunne ha kjørt litt mer på med masker, fjær og kappekledde menn i dårlig opplyste bakgater (men nesten enhver film kunne med fordel hatt mer av dette, spør dere meg), så er dette kanaleldorado et nydelig bakteppe for både romantiske candlelight-suppers og ville båtjakter. Den tredje, og kanskje viktigste grunnen til at The Tourist er tilfredstillende som mer enn bare billig søndagsunderholdning, er klærne til Jolie. Fra den første kaféscenen, til båtturen gjennom Venezias mørke, til ballet på en eller annen Palazzo er Angelina ulastelig antrukket, klærne og smykkene er ekstravagante nok til at de ikke blir overskygget av denne gresk gudinne / Sophia Loren-tingen hun har going, og det er virkelig godt gjort av stylisten. Hun gikk rett inn på pinterest-boarden Epic film fashion, dere kan se henne og andre unforgettable moments and even more unforgettable clothes her.
Frank Taylor: Attempted murder.
Italian policeman: That's not so serious.
Frank Taylor: Not when you downgrade it from murder. But when you upgrade it from room service, it's quite serious.
På søndag så jeg The Tourist, for andre gang, og jeg må si at jeg liker denne filmen mye bedre enn jeg vil innrømme i kretser med filmkjennere, hipstere og andre besservissere (med andre ord noe jeg ikke skal velge som et løst og ledig small talk / breakin the ice-tema på de mange ubertrendy festene jeg har tenkt å frekventere i sommer). Anyway, til dere, mine kjære lesere, som forhåpentligvis støtter meg uavhengig av hvilke hårreisende estetiske dommer jeg skulle våge å komme med på denne bloggen, kan jeg betro dette: Jeg synes The Tourist er en flott film, og jeg tror faktisk at jeg ville sett den en tredje gang.
Det er flere grunner til dette. Den første er Johnny Depp og Angelina, i den rekkefølgen. Jeg kan virkelig ikke få nok av det glimrende samspillet mellom Johnnys ville, levende, sprelske mimikk, og Angies stoiske, statueske (is that even a word?), gresk-romersk-antikke skjønnhet. Kontrasten mellom disse er gjort på mesterlig vis, og gjør at det noe billige poenget med janus-ansiktet forgreiner seg på en måte som i alle fall for meg blir interessant. (Det må også sies at jeg sikkert kunne brukt resten av livet til å studere ansiktet til Johnny Depp, han er kanskje den eneste mannen på min topp 5 liste der ordene «dødelig kjekk» doesn't even begin to cover it.)
Den andre grunnen er at jeg mener at Venezia muligens bare overgås av Paris og New York når det kommer til å være bra filmscenografi, og selv om de nok kunne ha kjørt litt mer på med masker, fjær og kappekledde menn i dårlig opplyste bakgater (men nesten enhver film kunne med fordel hatt mer av dette, spør dere meg), så er dette kanaleldorado et nydelig bakteppe for både romantiske candlelight-suppers og ville båtjakter. Den tredje, og kanskje viktigste grunnen til at The Tourist er tilfredstillende som mer enn bare billig søndagsunderholdning, er klærne til Jolie. Fra den første kaféscenen, til båtturen gjennom Venezias mørke, til ballet på en eller annen Palazzo er Angelina ulastelig antrukket, klærne og smykkene er ekstravagante nok til at de ikke blir overskygget av denne gresk gudinne / Sophia Loren-tingen hun har going, og det er virkelig godt gjort av stylisten. Hun gikk rett inn på pinterest-boarden Epic film fashion, dere kan se henne og andre unforgettable moments and even more unforgettable clothes her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar