A spectacle of yourself

Ja, da har jeg endelig, innimellom alle de halvdårlige krimseriene og den utrettelige sjokoladegnafsingen, fått somlet meg til å begynne på Édouard Levés Selvportrett. En underlig bok. Her er en liten smakebit: «Jeg glemmer det jeg ikke liker. Jeg har kanskje, uten å vite det, snakket med en som har tatt livet av noen. Poteter gjør meg søvnig. Jeg kikker inn i blindgater. Jeg hører egentlig ikke etter når noen snakker til meg. Jeg snakker med tingene mine når de er lei seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver. Jeg bevarer roen under gjenforeninger. Jeg har ingenting imot nyttårsaften. Jeg tror det finnes et liv etter livet, men ikke en død etter døden. Jeg spør ikke om man elsker meg. Den beste dagen i livet mitt har kanskje allerede vært.»

Jeg merker jo at det er veldig lenge siden jeg har skrevet om bøker på denne bloggen, og denne er kanskje en litt avansert bok å begynne med. Men på mange måter føler jeg at monsieur Levés prosjekt «det å bli spesialist på seg selv» er noe beslektet med, ja, nettopp det å blogge. Édouard gjør dette gjennom å skildre de mest bagatellmessige inntrykk og oppfatninger han har. Og er det ikke nettopp det en blogg er, et slags selvportrett som, ubevisst eller bevisst tar utgangspunkt i det at det er de små, og ikke nødvendigvis de store tingene som gir oss vår identitet? Eller for å sitere forordet av Nicolas Bouyssi: «Gjennom den ekstreme oppmerksomheten rettet mot ham selv, mot det som vekker hans nysgjerrighet, og det som holder på den, klarer Édouard Levé litt etter litt, og på forbløffende vis, å lade ting bare han gjør med verdi»

Men dette vekker noen interessante spørsmål i forhold til noen andre jeg har tenkt litt på i det siste, nemlig Karl Ove Knausgård. Jeg synes i det minste han fortjener et eget innlegg, så her vil jeg nøye meg med et sitat som begynner en artikkel om Min Kamp i det siste nummeret av Vinduet: «The occupational hazard of making a spectacle of yourself, over the long haul, is that at some point you buy a ticket too.» - Thomas McGuane, Panama (1978)