fredag 27. januar 2012

Vampires vs Zombies

Pico Bandama

Las Palmas

Puerto Mogan

Arguineguin

Dette har jeg altså diskutert med min venninne Janicke, og vi var begge enige om at selv om det tilsynelatende virker som om zombiene er i ferd med å overta rampelyset (j.f. The Walking Dead, World War Z), så stiller de liksom ikke helt i samme klasse som våre bleke, hoggtennede venner. For det første: De er SÅ mye mindre attraktive! De er ikke i nærheten av for eksempel Eric Northmans kjølige, skarpe, dødelige kjekkhet (men dette får meg igjen til å tenke på et annet spørsmål jeg vil komme inn på ved en annen anledning, nemlig det at Eric gikk inn i en slags zombie-tilstand i siste sesong av True Blood, og med dette mistet mye av sin Ericness og dermed enorme tiltrekningskraft, noe som forhåpentligvis vil resultere i en fruktbar diskusjon om det virkelig er slik at for kvinnen vil alltid personligheten være viktigere enn utseendet, eller rettere sagt: Personligheten er betingende for utseendet, paradoksalt nok også når det kommer til folk som er så usannsynelig kjekke som Alexander Skarsgård).

Uansett: Det er veldig mye mindre attraktivt med en zombie som bare er ute etter å spise hjernen din, enn med en vampyr som, ja, vil drikke blodet ditt, men samtidig er ekstremt kjekk, vet akkurat hvordan han skal se på deg for at du skal føle deg utvalgt (han kunne jo ha drukket blodet til hvem som helst andre, men han velger akkurat DEG), og vet nøyaktig hva han skal si for at du skal blottlegge halsen din og gi deg hen (med andre ord en situasjon som ikke er så veldig forskjellig fra en kveld ute på byen, hvis man er single vel å merke).

Som en meget løs konklusjon vil jeg foreslå følgende: Det som gjør vampyrskikkelsen så interessant som fiende er at i møte med den slåss vi først og fremst mot vårt eget begjær og lyst til å faktisk bli bitt, mens det er ingen som må komme og fortelle meg at det er noen som brenner etter å få hjernen sin spist av en zombie. Derfor må nødvendigvis de mellommenneskelige konfliktene i zombie-serier foregå uten at menneskene interagerer emosjonelt med zombiene, det er en klassisk "oss mot dem" problematikk (selv om jeg så at godeste Brad Pitt i traileren til World War Z prøvde seg på en kommentar av typen "but they are really us and we are like them", men jeg kjøper det ikke). Zombiene er og forblir en fiende som er utenfor oss, mens vampyrene fremfor alt setter fokus mot noe jeg mener er den verste fienden av dem alle, nemlig vår egen forstyrrede psyke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar