Konjakk og bridge

Som den jet-setteren / trendsetteren jeg jo er, begynner jeg det nye året på Gran Canaria, på hotell Bandama som ligger litt oppe i fjellene, rett ved siden av et vulkankrater der noe vi tror er en en gal potetbonde holder til (men mer om om dette senere). Pappa spiller golf, jeg sitter og jobber (gledene ved å være freelancer), og om kveldene går vi ut og spiser kanariske poteteter i mojo-saus, reker i hvitløk og drikker cuba libre.

Flyturen var en meget koselig opplevelse, på et fly fullstappet med pensjonister, et fly fullt av alderdom og skrøpelighet, men også livsglede og moro, perfekt for undertegnede som jo lengst der inne utvilsomt er en gammel sjel. Jeg satt ved siden av en meget festlig nordlending som hadde en del pusteproblemer og et pusteapparat, men dette hindret han ikke i å styrte konjakk og fortelle gode historier om sine mange bridge-relaterte opplevelser, både i Mjøndalen (wherever that is) og i Puerto Mogan, hvor han og hans kjæreste / elskerinne / fling (?), også hun godt over sytti, tilbringer vinterhalvåret. Så endelig har jeg fått et lite innblikk i bridgens uutgrunnelige verden, og kjenner at jeg begynner å glede meg til jeg blir pensjonist.