God påske! Og endelig, etter erindringens og L. Cohens Berlin venter nå det ekte, med den sammenslyngede tiden, storbyens diskurs, terskelsonene. Beriket og evig forandret av Walter Benjamins Barndom i Berlin. Byens topografi, tydelig merket av alle menneskene som har bodd der. Spor er avlagt i tingene, gir de en gjenklang som pipler gjennom bevisstheten. Vi reiser for å få løfter vi ikke kan få tilgang til, for å tenke med ørene. Vi skal dit for å gå oss vill, for bare på den måten kan man forstå Berlin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar