tirsdag 16. mars 2010

First we take Manhattan...

Bokprogrammet med Siri Hustvedt. Leiligheten hun deler med Paul Auster i Brooklyn. Det er noe rørende ved hennes lett nordiske skjønnhet, iblandet porselensaktig skjørhet og en sjarmerende uro. Hun skarrer på r'ene når hun snakker norsk, språket hennes blir med ett litt umodent og unyansert, hun blir et barn igjen.

Hennes siste bok har tittelen The Shaking Woman or a history of my nerves, og slik beskrives den i en anmeldelse i The Guardian: "She was accustomed to her personal pathologies; she cherished them, even, as part of her identity. But when the shaking repeated itself, again in public, unpredictably and seemingly disconnected from emotion, she decided to launch a quest to find the shaking woman within herself, 'a Mr Hyde to my Dr Jekyll, a kind of double'."

Hun får meg til å huske NYC, tenke at på en eller annen merkelig måte henger alt sammen, at hennes nerver har en sammenheng med min uro, og at mestring er mulig, tross alt. Og kanskje ikke bare mulig, men spennende, interessant og verdt hvert eneste øyeblikk av tvil, usikkerhet og frykt.





"They sentenced me to twenty years of boredom
For trying to change the system from within
I'm coming now, I'm coming to reward them
First we take Manhattan, then we take Berlin"

1 kommentar:

  1. Kjenner meg sånn igjen i det du skriver om Hustvedt og NY.

    SvarSlett