Bare en liten digresjon før jeg tar turen ned memory lane og forteller dere lies, sweet little lies om sommerens mange reiser og opplevelser. I går så jeg nemlig Batman-filmen, eller som den så stilig heter: The Dark Knight Rises. Og jeg digget den! Det jeg kanskje liker aller best med Batman (eller the Batman som noen insisterer på å kalle ham i filmen, og som jo egentlig klinger enda bedre), at han er den eneste superhelten uten superkrefter. Han kommer ikke fra en eller annen merkelig planet, han er ikke blitt bitt av en eller annen merkelig edderkopp, nei, han er en self-made man, det eneste han har er hjerne og penger, og det er virkelig noe jeg kan like i en mann. Jeg husker at jeg med skrekkblandet fryd pleide å se en Batman-serie på TV når jeg var ni-ti år, jeg tror faktisk jeg tok opp episodene på video (og der skjønte alle dere som ikke kjenner meg personlig hvor gammel jeg egentlig er, og ja, det er flere som har sagt at jeg holder meg veldig godt) så dette er en fascinasjon som har vart lenge og vel, og som ikke akkurat ble noe mindre etter de tre timene på kinoen i går. Her er noen grunner til hvorfor, i alfabetisk rekkefølge:
1. Alfred. Jeg bare digger hvordan Michael Caine stabber rundt i sine litt slitte cardigans, er en blanding av en mentor og en bestefar, og akkurat når du tenker at «oj, kanskje han begynner å bli litt gammel», så smeller han til, og det viser seg at han, ved siden av å åpne dører og lage frokost til master Bruce, trekker i tråder og styrer showet med jernhånd. Bare følg veldig godt med i den første scenen, så skjønner dere hva jeg mener.
2. Bane. Selv om Tom Hardy ikke får brukt mimikken sin noe særlig i denne produksjonen, så glir han rett inn på listen over mine favoritt bad guys, og han er rett der oppe med noen som kanskje har vært et forbilde for denne rolletolkningen, nemlig Darth Vader.
3. Catwoman, versjon 2. Anne Hathaway spiller en slags oppdatert versjon av kattekvinnen, og det funker som bare det, med de store, sotede øynene, den blodrøde munnen og den supertighte, svarte lateks-saken hun springer rundt i. Ikke umulig at jeg går for dette kostymet på Halloween.
4. Gary Oldman. Bare det at han er med drar de fleste filmer opp et par hakk for meg. Håper alle forresten fikk med seg nå han gikk moteshow for Prada i begynnelsen av sesongen, unforgettable!
5. The unexpected twist. Her skal jeg selvfølgelig ikke skrive noe mer, men kan bare si at når en superskarp tilskuer som undertegnede ble overrasket, så tror jeg at jeg i all beskjedenhet kan hevde at de fleste av dere også er in for a surprise.
Happy friday!
1. Alfred. Jeg bare digger hvordan Michael Caine stabber rundt i sine litt slitte cardigans, er en blanding av en mentor og en bestefar, og akkurat når du tenker at «oj, kanskje han begynner å bli litt gammel», så smeller han til, og det viser seg at han, ved siden av å åpne dører og lage frokost til master Bruce, trekker i tråder og styrer showet med jernhånd. Bare følg veldig godt med i den første scenen, så skjønner dere hva jeg mener.
2. Bane. Selv om Tom Hardy ikke får brukt mimikken sin noe særlig i denne produksjonen, så glir han rett inn på listen over mine favoritt bad guys, og han er rett der oppe med noen som kanskje har vært et forbilde for denne rolletolkningen, nemlig Darth Vader.
3. Catwoman, versjon 2. Anne Hathaway spiller en slags oppdatert versjon av kattekvinnen, og det funker som bare det, med de store, sotede øynene, den blodrøde munnen og den supertighte, svarte lateks-saken hun springer rundt i. Ikke umulig at jeg går for dette kostymet på Halloween.
4. Gary Oldman. Bare det at han er med drar de fleste filmer opp et par hakk for meg. Håper alle forresten fikk med seg nå han gikk moteshow for Prada i begynnelsen av sesongen, unforgettable!
5. The unexpected twist. Her skal jeg selvfølgelig ikke skrive noe mer, men kan bare si at når en superskarp tilskuer som undertegnede ble overrasket, så tror jeg at jeg i all beskjedenhet kan hevde at de fleste av dere også er in for a surprise.
Happy friday!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar