Saken er den at jeg har en mistanke om at det er cruiseskipet som er mitt naturlige habitat. (Her må jeg understreke at når jeg her sier mitt naturlige habitat, så snakker jeg som Mischka, altså fashionblogger / socialite / fun loving, outgoing partygirl, og ikke nødvendigvis som Agnes B: litteraturviter med et dypt, dystert sinn med hang til eksistensielle problemstillinger). For også her, som i så mange andre situasjoner, må jeg hanskes med min Dr. Jekyll og Mr. Hyde personlighet, som på den ene siden vil lese essays av Virginia Woolf, og på den andre elsker glitter, stas, parasolldrinker og fjærboaer, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Dette føler jeg på mange måter er en fortsettelse av «er jeg i ferd med å bli Daisy Buchanan»-diskusjonen, og jeg må jo bare innrømme at selv om det er ting jeg hater og forakter ved that pretty little fool, så kan jeg ikke legge skjul på at jeg, i likhet med Jay Gatsby, også forguder henne og alt hun står for, av hele mitt fjollete hjerte.
Og saken har seg litt på samme måte med livet på cruise. Mye av dette (f.eks gå på musical, kunstløpshow, danse med fremmede i skinnbukser på gaten) ville jeg aldri gjort i Oslo, men like fullt føler jeg at det er så riktig når jeg er midt oppi det, at mitt egentlige kall i livet aldri har vært annet enn showbiz, og at jeg alltid innerst inne har visst at livet ikke er annet enn en eneste stor fest. Nå skal det jo sies at dette cruiset bød på veldig mye kulturelt, jeg fikk sett min fair share med ruiner, historiske byggverk (og her må jeg bare komme med en fun fact: Visste dere at djevelen prøvde å rive ned katedralen i Piza, den som står rett ved siden av det kanskje noe mer kjente skjeve tårnet? Jepp, og beviset på dette er kloremerker på østsiden av katedralen, antallet kloremerker varierer nemlig hver gang man prøver å telle dem ... Do-do-do-do ... [skummel musikk]), jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har fått en smakebit både av Provence, Côte d'Azur og Toscana, men like fullt er kanskje de sterkeste minnene fra min første ferieuke nettopp de øyeblikkene da jeg tar meg i å kose meg glugg i hjel med ting mitt intellektuelle jeg har plassert i boksen «guilty pleasures». And I couldn't help but wonder: Hvis jeg innerst inne er en showgirl / selskapsløve, hvorfor i alle dager har jeg brukt fem år på lesesalen på Blindern, og med dette sikret meg en karriere der jeg tilbringer mesteparten av mine dager i en litt småsliten joggedress, lutende over en bok?
Og saken har seg litt på samme måte med livet på cruise. Mye av dette (f.eks gå på musical, kunstløpshow, danse med fremmede i skinnbukser på gaten) ville jeg aldri gjort i Oslo, men like fullt føler jeg at det er så riktig når jeg er midt oppi det, at mitt egentlige kall i livet aldri har vært annet enn showbiz, og at jeg alltid innerst inne har visst at livet ikke er annet enn en eneste stor fest. Nå skal det jo sies at dette cruiset bød på veldig mye kulturelt, jeg fikk sett min fair share med ruiner, historiske byggverk (og her må jeg bare komme med en fun fact: Visste dere at djevelen prøvde å rive ned katedralen i Piza, den som står rett ved siden av det kanskje noe mer kjente skjeve tårnet? Jepp, og beviset på dette er kloremerker på østsiden av katedralen, antallet kloremerker varierer nemlig hver gang man prøver å telle dem ... Do-do-do-do ... [skummel musikk]), jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har fått en smakebit både av Provence, Côte d'Azur og Toscana, men like fullt er kanskje de sterkeste minnene fra min første ferieuke nettopp de øyeblikkene da jeg tar meg i å kose meg glugg i hjel med ting mitt intellektuelle jeg har plassert i boksen «guilty pleasures». And I couldn't help but wonder: Hvis jeg innerst inne er en showgirl / selskapsløve, hvorfor i alle dager har jeg brukt fem år på lesesalen på Blindern, og med dette sikret meg en karriere der jeg tilbringer mesteparten av mine dager i en litt småsliten joggedress, lutende over en bok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar