fredag 17. februar 2012

Your natural state

Det er en ting til jeg har tenkt på i forbindelse med poseringen, og det kan hende at dere (og kanskje særlig de av dere som kan mye mer om yoga enn undertegnede) vil finne dette alt for far fetched og 'out there', men hey, det er fredag, det er karneval, og jeg har et behov for å la ånden min sveve litt ukontrollert på områder jeg kanskje vet alt for lite om. So here goes: Hva om vi tenker oss poseringen (nå snakker jeg først og fremst om posering foran kamera, men bare fordi det er posering satt på spissen, posering i sitt aller reneste uttrykk, mens jeg egentlig mener at vi kontinuerlig poserer, for oss selv, for andre, DET ENESTE SOM ER BAK MASKEN ER EN ANNEN MASKE!), hva om vi altså tenker oss at poseringen har en viss likhet med yogaposisjoner. Og hva om vi videre tar utgangspunkt et sitat jeg liker veldig godt, som går som følger: "You cannot do yoga. Yoga is your natural state. What you can do are yoga excercises, which may reveal to you where you are resisting your natural state".

Aha. Her jeg vil jeg prøve meg på en halsbrekkende tese: Hva om vår posing (både foran kamera og ellers i livet) også er vår 'natural state', og ikke nok med det: Måten vi poserer på kan altså fortelle oss noe om det som skjer i vårt indre. For et paradoks! Og vi som trodde (eller dere, jeg trodde egentlig aldri det) at poseringen var noe unaturlig, en forvridning og forvrenging av vårt bilde, og her viser det seg at ikke bare er den vår mest naturlige tilstand, men i tillegg avslører den mørke sannheter om hvor vi (fysisk eller psykisk) motsetter oss denne tilstanden. Konklusjonen må jo bli at 1) Vogue-posen og alle andre poser absolutt ikke er passé, og 2) Valget mellom å hit the vogue-pose eller ta en Marilyn (eller for den saks skyld Jackie, eller, what the hell, en vampire-pose) trenger ikke å bli tatt en gang for alle. Vi har egentlig ikke noe annet valg enn å fortsette å posere, men hvis vi gjør dette på en bevisst måte kan denne poseringen lede oss til selvinnsikt (for å ikke snakke om hvor mye sikrere vi vil føle oss på den røde løperen når nominasjonen til Nordisk Råds Litteraturpris endelig kommer).

2 kommentarer:

  1. Hei min kjære filosof! Leste akkurat et innlegg fra Yogadama (http://yogadama.wordpress.com/2012/02/14/kroppen-naer-eller-fjern-venn-eller-fiende/) som handler om hvor stor grad man opplever kroppen som separat fra seg selv. Ofte opplever dansere og yogier kropp og sinn som veldig nært knyttet sammen, så kansje derfor du er så komfortabel med poseringen, mens andre som har et mye mer separat forhold til kroppen føler det er mer unaturlig? S xx

    SvarSlett
  2. Interessant, det må jeg lese! Men for å si det med The Killers (og visstnok opprinnelig Hunter Thompson): "Are we human or are we dancer(s)?" Jeg holder en liten knapp på det siste.

    SvarSlett