Kylian

”Maybe many of my later works are full of questions more than answers but I find it extremely exciting to be able to come nearer to the question to which I am pretty sure there are no answers. But just to be able to ask the questions I find very exciting”

Og det er sånn jeg begynner min leting etter Kylian. Med letingen etter de rette spørsmålene. Jeg har gått en omvei om litteraturen og (verre) litteraturvitenskapen, men det tror jeg kanskje Jiri (Jurek, Juruś?!?) hadde likt. For også for ham handler det litt om omveier, gjør det ikke?

Livet hans begynte i Praha, med en balletdansende mor og timer i akrobatikk på den andre siden av muren. Så swinging sixties i London, med Rambert og Christopher Bruce (faren til kjekke Mark Bruce, som kom til fredagstimene med Barry i slitt skinnjakke), og LCDC under Robert Cohen (som jo var læreren til min modernelærer Ross Mc Kim), deretter Stuttgart under Cranko, og til slutt Amsterdam og NDT. Selv nevner han Martha Graham og Balanchine som største innflytelse, vridningen av balletten mot det neoklassiske hos B., og contract-release-grounding, men også nikket mot litteraturen hos M.

(Men hvorfor denne plutselige vendingen mot dans, spør dere, og hvorfor dette snevre fokuset? Jo, det har seg sånn at undertegnede var på mestermøte med Kylian og Espen Giljane på Operaen forrige lørdag, ble aldri så lite starstruck, og har dessuten bestemt seg for å komme ordentlig forberedt til Wild Flowers-programmet hun skal se 27. april.)