San Telmo. Ja, denne bydelen minner meg om Montmartre eller Notting Hill, med andre ord et av disse stedene som er blitt fotografert og filmet til døde, som har brent seg inn på netthinnen vår og som kanskje ikke bringer noe nytt, men bare gir glans til gamle bilder som er en så kjent og kjær del av den etterhvert så store glansbildeboken vi alle er i besittelse av. (Her ser dere at melankolsk-dramatiske-romantiske Buenos Aires allerede har utøvd en merkbar påvirkning på skrivingen min, men jeg lar det gå.)
Ok, hvor var jeg? Jo, jeg elsker San Telmo. Vi dro første gang forrige søndag, for å få med oss det berømte søndagsmarkedet, og det skuffet i alle fall ikke mine forventninger: antikviteter, vintage-klær, gamle fotografier og partiturer i skjønn forening; fortauskafeer, argentinere som går rundt og tviholder på kopper og termoser, mens de drikker maté til den store gullmedalje; marionetter, gatekunstnere samt gamle og unge tangodansere. Og her må jeg komme med en bekjennelse / avsløring. Jeg vet ikke om dette skyldtes kvaliteten på danserne vi så, men tangoen, denne ekstremt sofistikerte dansen virket ikke så intrikat ved nærmere betraktning. Ja, den virker som en utrolig formalistisk dans, men hvis du kan trinnene, så er det bare å gjøre dem i utallige varianter, danse med halvlukkede øyne, lene hodet mot partnerens skulder, og du er klar for Buenos Aires natten. Så pass opp, tango, jeg er i ferd med å dechiffrere ditt språk og avmystifisere din dunkle, forførende sjarm.
...
Nei, nei, jeg trekker alt tilbake! Nå, etter å ha sett virkelige tangodansere på El Viejo Almacén (og det finnes nok dem som er mye bedre enn dette også) så må jeg utbryte: Tango, du er min nye lidenskap, min nye mestringsstrategi, min terapi, yoga og min nye måte å leve livet på, jeg har endelig kommet hjem! Her, i denne dramatiske, lidenskapelige, intrikate dansen finnes livets sanne uttrykk, og ja, dere vet hva som kommer: Tangoen er den nye Bach!!! (Ok, kanskje den nye Mozart, ettersom jeg ikke vil gå så langt som å si at tangoen uttrykker universets sanne vesen, men i alle fall mennesket, mennesket i hele sin stygghet og prakt, dydighet og synd, tilslørthet og åpenhet, i sin sårbare nakenhet og distanserte eleganse!) Det kommer mer, det kommer mer, kjære lesere, men akkurat nå må jeg må jeg må jeg springe ut og finne meg en tangolærer. Hasta luego!
Ok, hvor var jeg? Jo, jeg elsker San Telmo. Vi dro første gang forrige søndag, for å få med oss det berømte søndagsmarkedet, og det skuffet i alle fall ikke mine forventninger: antikviteter, vintage-klær, gamle fotografier og partiturer i skjønn forening; fortauskafeer, argentinere som går rundt og tviholder på kopper og termoser, mens de drikker maté til den store gullmedalje; marionetter, gatekunstnere samt gamle og unge tangodansere. Og her må jeg komme med en bekjennelse / avsløring. Jeg vet ikke om dette skyldtes kvaliteten på danserne vi så, men tangoen, denne ekstremt sofistikerte dansen virket ikke så intrikat ved nærmere betraktning. Ja, den virker som en utrolig formalistisk dans, men hvis du kan trinnene, så er det bare å gjøre dem i utallige varianter, danse med halvlukkede øyne, lene hodet mot partnerens skulder, og du er klar for Buenos Aires natten. Så pass opp, tango, jeg er i ferd med å dechiffrere ditt språk og avmystifisere din dunkle, forførende sjarm.
...
Nei, nei, jeg trekker alt tilbake! Nå, etter å ha sett virkelige tangodansere på El Viejo Almacén (og det finnes nok dem som er mye bedre enn dette også) så må jeg utbryte: Tango, du er min nye lidenskap, min nye mestringsstrategi, min terapi, yoga og min nye måte å leve livet på, jeg har endelig kommet hjem! Her, i denne dramatiske, lidenskapelige, intrikate dansen finnes livets sanne uttrykk, og ja, dere vet hva som kommer: Tangoen er den nye Bach!!! (Ok, kanskje den nye Mozart, ettersom jeg ikke vil gå så langt som å si at tangoen uttrykker universets sanne vesen, men i alle fall mennesket, mennesket i hele sin stygghet og prakt, dydighet og synd, tilslørthet og åpenhet, i sin sårbare nakenhet og distanserte eleganse!) Det kommer mer, det kommer mer, kjære lesere, men akkurat nå må jeg må jeg må jeg springe ut og finne meg en tangolærer. Hasta luego!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar