Back to the future

Ganske så ofte på slutten av en ferie sitter man igjen med en følelse som best kan oppsummeres som: «ka farsken va det egentli som skjedde», eller, for å si det på riksmål: «hva er det vi egentlig har brukt de siste syv, ti, evt. fjorten dagene på». Heldigvis har man bilder, og dette bringer meg elegant over til noe annet jeg har tenkt en del på disse siste dagene: Hva er denne manien med å hele tiden ta bilder av alt mulig? Nå skal det sies at Fernando var full av par på bryllupsreise, så jeg kan til en viss grad skjønne dette behovet for å fange hvetebrødsdagene på film, for denne lykken varer aldri, mwhahahahahaha (ond latter) (NB: Jeg snakker absolutt ikke av erfaring, jeg er meget lykkelig gift og vil faktisk si at jeg blir lykkeligere og lykkeligere for hver dag som går). Uansett, hvorfor driver folk og tar bilder i hytt og pine, med armene opp, med armene ned, med armene til siden for å etterlinge Kristus-statuen på Corcovado, med skilpadden, under skilpadden, skilpadden alene, etc. etc. etc. Er det for å huske bedre? Neppe. Jeg mener at hvert bilde man tar stjeler oppmerksomheten fra øyeblikket, det er anti-mindfulness virkeligggjort. I det sekundet det sier «klikk» er man allerede i fremtiden, der bildet skal vises frem og skrytes av, postes på facebook, instagram og blogges om, man har tapt øyeblikket for alltid, opplevelsen er til for alle andre enn deg selv. Nemlig. Ok, nå sier vi takk til Mischka, aka sinnabloggeren: Her er noen bilder som oppsummerer oppholdet på Fernando (eller i alle fall slik jeg ønsker at dere skal oppfatte det, for alle vet jo at what happens on the island, stays on the island ...)

Skilpis-show i havnen, som vi var så heldige å få med oss pga. motorstopp.

 Praia de Leon (en av de mer ville og værutsatte strendene på sørsiden)

 On the road again

 Calling home

 En av de utallige Aqua de Cocos jeg drakk under oppholdet på øya, her i versjonen «my super-skinny beach look», eller for å sitere Polly: «Du er jo bare skinn og brain».

    Frokostrommet på pousada Mar Aberto. Legg merke til den funky takdekorasjonen, og den meget kule blandingen av ute og inne, et «in-between room».