Darlings, beklager at jeg ikke har postet noe denne uken, men disse siste dagene har bare vært helt crazy, med opptredener på litteraturhus med fremstående poeter og oversettere, photoshoots inspirerte av manga og Sin City, og whatnot. (Håper jeg kan komme med noen bildebevis på det sistnevnte etterhvert, slik at dere kan hjelpe meg å avgjøre om jeg virkelig kan skrive «/ model» på visittkortet mitt, og om det er en karriere jeg evt. kan satse på hvis alt det andre går i vasken. Pluss at dere endelig får se den fantastiske star-trek meets harajuku-girl kjolen)
I dag våknet jeg med vondt i muskler jeg ikke ante jeg hadde, og en meget lett depresjon som alltid kommer etter at man har forberedt seg til noe og grue-gledet seg lenge, og så plutselig er det over, og poff, lufta går ut av ballongen, og man ligger der som en utslitt skinnfell (og når vi snakker om depresjon, visste dere at nesten alle dyrene i Hundremeterskogen kan sies å ha en slags psykiatrisk diagnose? Tigergutt har ADHD, Nasse Nøff har jo åpenbart angst, Petter Sprett har vel en slags narcissistisk personlighetsforstyrrelse, Tussi er dypt deprimert, nærmest suicidal [for som vi alle husker gjør jo hun/han ingenting for å redde seg opp av elven etter at Tigegutt dytter ham/henne uti, og forholder seg også helt likegyldig til tapet av en kroppsdel, nemlig halen], mens Ole Brumm er helt klart spiseforstyrret, dog bulimisk mer enn anorektisk).
Hm, dette ble et merkelig innlegg. Tror jeg likevel skal la det stå som det er, som et slags vitnesbyrd om hvor sliten jeg er, og som et bevis på noe som er litt i tråd med min «kill your darlings»-hypotese: det er de dagene det skjer mest det er minst fornuftig å skrive om. Ha en nydelig, innholdsløs helg, hvor enn dere befinner dere.
I dag våknet jeg med vondt i muskler jeg ikke ante jeg hadde, og en meget lett depresjon som alltid kommer etter at man har forberedt seg til noe og grue-gledet seg lenge, og så plutselig er det over, og poff, lufta går ut av ballongen, og man ligger der som en utslitt skinnfell (og når vi snakker om depresjon, visste dere at nesten alle dyrene i Hundremeterskogen kan sies å ha en slags psykiatrisk diagnose? Tigergutt har ADHD, Nasse Nøff har jo åpenbart angst, Petter Sprett har vel en slags narcissistisk personlighetsforstyrrelse, Tussi er dypt deprimert, nærmest suicidal [for som vi alle husker gjør jo hun/han ingenting for å redde seg opp av elven etter at Tigegutt dytter ham/henne uti, og forholder seg også helt likegyldig til tapet av en kroppsdel, nemlig halen], mens Ole Brumm er helt klart spiseforstyrret, dog bulimisk mer enn anorektisk).
Hm, dette ble et merkelig innlegg. Tror jeg likevel skal la det stå som det er, som et slags vitnesbyrd om hvor sliten jeg er, og som et bevis på noe som er litt i tråd med min «kill your darlings»-hypotese: det er de dagene det skjer mest det er minst fornuftig å skrive om. Ha en nydelig, innholdsløs helg, hvor enn dere befinner dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar