Theatrum Anatomicum
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTy7SaCTniKGGUNDQXq6Xy9T6Uwwi-2LTJsmWGWKZfxfRU2hJCV3GRMWFrBmQ8TA8_KFcM0zfjpYZW7LvkfRIsJjnG9evipr0yluYAUk5rbts6dEugBpia4lt-Fw_QXDyuWq5BVe6Cw3pY/s320/Da+Vinci_Anatomy_Study.jpg)
Sykdom som kroppens skriftemål. Legene som alltid har prøvd å trenge inn i denne kroppen for å finne årsaken. Fascinasjonen med anatomi, for å se det som virkelig finnes inne i mennesket, den verden som er lukket inne i oss. Hos Da Vinci og hos Rembrandt. Åpne opp. Slippe inn lys. Se.
Anatomien var noe helt annet for meg. Noe som skulle ende opp i perfekte arabesker, triple piruetter på tåspiss, som ble perfeksjonert ved barren og i senter, som lenge bare betydde navlen mot korsryggen, skulderbladene innover, ribbeina mot gulvet. Om det bare hadde vært så enkelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar