tirsdag 25. januar 2011

Theatrum Anatomicum


Sykdom som kroppens skriftemål. Legene som alltid har prøvd å trenge inn i denne kroppen for å finne årsaken. Fascinasjonen med anatomi, for å se det som virkelig finnes inne i mennesket, den verden som er lukket inne i oss. Hos Da Vinci og hos Rembrandt. Åpne opp. Slippe inn lys. Se.

Anatomien var noe helt annet for meg. Noe som skulle ende opp i perfekte arabesker, triple piruetter på tåspiss, som ble perfeksjonert ved barren og i senter, som lenge bare betydde navlen mot korsryggen, skulderbladene innover, ribbeina mot gulvet. Om det bare hadde vært så enkelt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar