Men kanskje døde ikke Asklepios, men fortsatte å leve i jordens dyp som en tenkende og snakkende slange. Til Asklepios templer kunne man komme for å renses fra sin skyld og for å forenes med guddommen. Fram fra de mørke hjørnene kom det slanger. Morgenen etter våknet man frisk, eller som lille Kassandra: med evnen til å se fremtiden like klart som nåtiden.
But never met this fellow,
Attended or alone,
Without a tighter breathing,
And zero at the bone.
Emily Dickinson, Snake
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar