Personifikasjonen av Nødvendighet heter Ananke. Homer gir ikke henne noen skikkelse, vi får bare se de tre døtrene hennes, Moiraene. Det er de som er spinnerskene av livets tråd. Den ene spinner tråden, den andre passer på trådens lengde, og den tredje klipper den av når tiden er inne. Ananke råder over dem, og hennes avgjørelser er endelige.
Det er et nett som omslutter oss. Det er like gammelt som verden, det kommer ned fra himmelen i sirkler og omslutter alt som finnes. Vi kan ikke se det til daglig, for hvis vi kunne det, hadde vi ikke klart å foreta oss noe som helst. Det hadde vært i veien, vi hadde snublet i det, viklet oss inn i tråder vi ikke har mulighet til å forstå og kontrollere. Men det er der, i de store øyeblikkene kan vi skimte trådene som binder alt sammen. I situasjoner som gjelder ære eller død, seier eller offer, renselse eller sorg. Da blir nettet en bekreftelse på meningen i alt, på de store forbindelsene, på det som gjør at eksistensen vår er større enn vårt lille liv. Det svøper oss inn i nødvendighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar