Han hadde på seg den mørkegrå dressen, smilte med en svak unnskyldning i blikket, la hodet litt på skakke på den spesielle måten Hun ristet på hodet, rørte skjeen sakte rundt i den oransje koppen, duften av chai steg opp mot herubinene som la sammen sine lyse hoder på kafeens tak. Ute snødde det, men ikke mye, små, lette snøfnugg som svevde lenge før de falt og ble borte på den sorte asfalten.
- Du vet at dette er noe jeg må gjøre?
Han satt urolig, heiset de brede skuldrene opp mot kasjmirskjerfet, pusten var kort og overfladisk. Hun nikket, det ene hårstrået falt ut av den stramme frisyren, en svak duft av parfyme bredde seg over bordet.
Og med ett var alt over før det hadde begynt. Belysningen ble dempet og lysene ble tent, ordene summet mellom dem som små gyldenbrune bier med lange følehorn og klissete vinger, fulle av honning og livgivende nektar, sultne på håp, forløsning og fred.
- Lykke til i kveld.
Hun svarte ikke, snudde seg så vidt i det glassdøren smalt igjen bak henne, tidsnok til å se mattheten i øynene hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar