Det skjøre glasset på juletrekulene jeg husker fra barndommen, som jeg plutselig ble minnet om av et utstillingsvindu jeg så fra trikkevinduet for et par uker siden. Rød glasskål med røde epler som står på mitt andre spisebord. Glass med champagne, mimosas i en kald New York-leilighet. Glassdøren jeg en juleaften for lenge siden så en blå englevinge bak, den samme døren som jeg nå og for alltid kommer til å forbinde med morfar. Skjørt, tynt, knuselig, forfinet. Som glass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar