søndag 5. desember 2010

Den gyldne hale


Det var et vertshus. Det var bare en av de mange adventskalendere, og jeg husker bare bruddstykker fra dem alle. Snøen i skomakergata som alltid lå i et perfekt lag på fortauene og trappene, de røde tåspisskoene til Stina. Gullnøklene i vertshuset, nøye plassert på en av de 24 hyllene, tegnet for kamel og juletrefot. De tre nissene som prøvde å fikse propellen, den store kassen med juletrepynt og værmeldingen som gradvis ble dårligere og dårligere.

Og så min egen, som min mamma lager, som paradoksalt nok blir større år for år. Det var kanskje bare de første årene pakkene var små nok til å kunne henges på veggen. Så var det de fem røde boksene. Og nå papir, forskjellig hver dag, med sløyfer og bånd og lapper og ord, rørende og overraskende og utrolig søtt. Så mye å være takknemlig for.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar