The violently beautiful fantasies

Les Ballets Russes. Serge Diaghilevs kompani som bragte den russiske balletten tilbake til scenene i Paris, med det eksotiske og orientalske ytterligere fremhevet, og med en sterkere mannlig danser. Dekadente, morbide, erotiske balletter som sjokkerte og fascinerte det parisiske publikum.

Ballettene var for det meste en-aktere, med mannlige dansere som slaver, narrer, barbarer og overnaturlige skapninger. Karakterdanseren fikk endelig hovedrollen, men kvinnerollen beholdt sin betydning. Sylfiden og bondepiken var blitt en kvinne som tok skjebnen i egne hender, "woman-as-destroyer".

Bakst, Benois, Rimsky-Korsakov og selvfølgelig Fokine. Mannen som fornyet den russiske balletten: det ekspressive og gjennomførte, musikk som skapte den rette atmosfæren og trinn som beveget seg utenfor den strenge klassiske kanon. Uttrykket veide sterkere enn formen, men også den var fornyet, inspirert av den japanske kunsten og russisk folklore, assymetrisk, spiralformet og til en viss grad tilfeldig. Intense, forbudte farger, kombinasjoner og harmonier."The violently beautiful fantasies of nineteenth-century Orientalist painting finally became flesh".