Makt eller avmakt

Og så er det blodet. Hvis man får i seg vampirens blod, og omvendt, opprettes det et bånd. Vampiren hjemsøker deg i drømmer, skaper en avhengighet og en lengsel, men samtidig gir den deg beskyttelse. Hvis den vil. 

Boklansering i går kveld. Jeg har ikke lest boken, kan ikke uttale meg om den. Sitter likevel igjen med en følelse av at kvinnen som har skrevet er bitter. Hennes utsagn om en viss type kvinnelig makt som begynner og slutter i baren provoserer meg, og får meg til å tenke den stygge tanken: "er det bare fordi hun ikke klarer å bruke sin makt?".

Ligner fascinasjonen som oppstår mellom mennesker på vampirblodets virkning? Skjer det ikke hver dag at vi heller deler av vår identitet inn i noen andre, blir en del av deres eksistens, og samtidig lar dem blir en del av vår? Maktforholdet er nesten alltid tvetydig, og det er umulig å si hvem som kommer til å beskytte - eller ødelegge - hvem.