A room of one's own

I tråd med trenden jeg har merket meg på akk så mange blogger presenterer jeg herved første del i serien 'My workspace'. Så her er det, rommet der jeg tilbringer mellom ti og tolv timer hver dag, der jeg jobber, men også leser, gjør yoga, mediterer, inspirasjons- og erindringsrommet, rett og slett a room on one's own, og i tillegg a room with a view.

Det viktigste møbelet er lesebenken / chaiselongen / karnappen jeg har laget ved hjelp av en solstol, et ulvepledd og noen puter. (For øyeblikket blir den mest benyttet av en liten rosa bjørn som går gjennom en fransk periode og har gitt seg i kast med L'Éducation sentimentale) På veggene er det fra venstre et bilde malt av min morfar, det eneste bildet han malte der det er natt. Under er det Monet og et sydlandsk landskap, deretter et avisutklipp fra 1925 som jeg fant i en bunke med gamle aviser hos farmor en jul for fire år siden, av Anna Pavlova som på meget elegant og ballettaktig vis stiger ut av en hestevogn i Covent Garden. Så ensom mann på et fortau av Hopper, en nord-norsk båtlandskap, og Dali jeg kjøpte på museet i Paris. Litt lenger bort har jeg hengt opp to magneter på vaier fra Granitt, der det henger en salig blanding av blant annet japansk kunst, Chagall, Hopper, Margritte og Picasso, og deretter bokhyllene som har et meget intrikat system jeg skal bruke et eget innlegg på å forklare.

Så er det skrivebordet, der the magic happens (forhåpentligvis) og inspirasjonsveggen, som også får et eget innlegg. Jeg kan bare nevne at tavlen som henger rett over datamaskinen også er en god blanding av kunst og postkort jeg har fått ved diverse anledninger, et broderimønster med den sjarmerende og skarpe frasen Helvetes jævla dritt som man alltids kan sette seg ned og brodere for å roe nervene litt når det røyner på. På magnettavlen ved siden av henger tekstheftet fra The Best of Leonard Cohen fra 1975, favorittalbumet mitt med det fantastiske bildet på coveret, "taken in a mirror of a hotel room in Milan", og som han selv kommenterer med geniale "I rarely ever look this good, or bad, depending on your politics". Og når vi snakker om geniale sitater så inneholder denne tavlen to til, litt mer jobbrelaterte. Det første har jeg stjålet fra even* cleveland, som er min absolutte favorittblog for tiden, og det er av art noveau-arkitekten Adolf Loos:

The best form always already exist and no one should be afraid of making use of it, even if its elements derive from someone else's work. We have enough original genius. Let's repeat ourselves ad infinitum.

Det andre er Nabokovs vakre:

What is translation? On a platter

A poet's pale and gleaming head.

A parrot's screech, a monkey's chatter

And profanation of the dead.