Keep telling yourself that darling

Det er en ting til dere må vite om dette rommet, eller egentlig om meg: Jeg er en lettere nevrotisk sjel. Samtidig er jeg meget opptatt av å fikse, eller i alle fall kontrollere denne, kall det svakheten, i meg selv, og har i den anledning laget to (tomme, men det er selvfølgelig et definisjonsspørsmål) bokser med merkelappene A vague sense of unease og Escalating panic. Så der er uroen og panikken trygt lukket inne, og boksene kan også etter behov fylles av ting som skaper uro, panikk, eller begge deler. Problem solved! (I wish, eller 'Keep telling yourself that darling', som captain Jack Sparrow ville sagt det)

Falne kvinner og desillusjonerte unge menn

Jeg tenkte lenge på hva slags system jeg skulle gå for i bokhyllene, og kom til slutt frem til noe løst basert på det intrikate assosiasjonssystemet de bruker i platebutikken i High Fidelity. Hver av hyllene har en tematisk tittel. Målet var å finne åtte titler som favner all litteratur jeg eier, og jeg synes jeg har lykkes ganske bra. Det er i alle fall sjelden jeg står med en bok i hånden og lurer på hvilken av hyllene jeg skal putte den i, og flere av bøkene kan stå på to eller flere hyller. I'll talk you through it:

Første hylle bærer den optimistiske tittelen Death, and how to fix it. Her står Mann og Sebald, en del bøker om Polen, og på fix it siden har vi det nye testamente, Dalai Lamas Det gode hjerte, noen titler om mindfulness, yoga og Murakamis What I talk about when I talk about running.
Så følger hyllen Kunst, og den trenger vel strengt tatt ikke noen nærmere forklaring.
Så er det Writers I know-hyllen. Her er Dehnel jeg skrev master om, Wróblewski jeg har oversatt dikt av, andre forfattere jeg oversetter eller har oversatt (føles meget bra å kunne si det), levende og døde, de jeg har møtt og de jeg bare kjenner indirekte.
Så er det hyllen Undergang, med gode, varme, oppmuntrende The Road og The Year of The Flood, litt krim av varierende kvalitet, i tillegg til Roth og Orwell.
Deretter min favoritthylle med den velklingende tittelen Falne kvinner og desillusjonerte unge menn. Jeg føler at dette er selve mesterverket og er utrolig fornøyd med at her kan Flauberts Madame Bovary står rett ved siden av hans L'Éducation Sentimentale og slik skape en rød tråd og forbindelse mellom de to evig aktuelle temaene.
Deretter er det Travel, + down memory lane, diverse reisebøker som glir inn i litt barnelitteratur.
Og den siste hyllen, Magic realism and beyond, som kanskje er den minst presise tittelen, der Murakami og Márquez er selvfølgelige komponenter, men der det også havner mye annet rart. Det er en til hylle som ikke har fått et eget bilde, og det er fordi den heter noe så uoriginalt som Science Fiction & Fantasy, og obviously inneholder ting som Harry Potter, et Star Wars-leksikon, pluss mye av Douglas Adams og Tolkien.

The Wall

Her er altså det jeg liker å kalle inspirasjonsveggen. Det begynte med et enkelt lerret kjøpt på en malerbutikk på Løkka. Hvis jeg skulle beskrive meg selv på et øyeblikk, så ville dette lerettet vært svaret. Rorbu i Stamstund ved siden av sko av Andy Warhol, kunstpostkort av kona til Modigliani, konene til Picasso, Whitmans mystiske hvite kvinne og en mor av Renoir, panoramabilde av Manhattan, Vogues fantastiske shot av Kidman, Loren, Cruz, Winslet, Blanchett og en rekke andre kvinner jeg aldri blir lei av, gamle bilder av mamma, pappa og mormor, og ellers fashion og dans i skjønn forening.

De to sistnevnte er også tema for de tre neste lerettene (som er en smule tynnere og kjøpt på Claes Ohlsson for de som lurte på det). Det første er generell fashioninspirasjon for sesongen, med Clémence Poésy, Keira Knightley og Jackie Kennedy som førstedamer, og Vanessa Paradis & Johnny som the coolest couple. Ellers er det den nye glamouren, mørk romantikk og en dæsj rebelskhet og grunge fra Alexander Wang. Den neste tavlen er high fashion; vinterens inspirasjon er paljetter, silke og ull i skjønn forening, noen ekstravagante hodeplagg jeg er litt usikker på om jeg klarer å pull off, og en generell blanding av dressed down glam og boho chic, selvfølgelig med et hint av casual coolness.

Og til slutt: Ballet-Bonanza. Jeg er på full fart tilbake i en ballettfascinasjon jeg ikke har kjent siden jeg var fjorten, og har laget et lite collage av noen klassikere av Kylian, neo-gotiske Woyzeck jeg så i høst, Balanchine, kostymer fra Tornerose, og selvfølgelig min all time favourite Onegin. Mer om denne ved en senere anledning.

A room of one's own

I tråd med trenden jeg har merket meg på akk så mange blogger presenterer jeg herved første del i serien 'My workspace'. Så her er det, rommet der jeg tilbringer mellom ti og tolv timer hver dag, der jeg jobber, men også leser, gjør yoga, mediterer, inspirasjons- og erindringsrommet, rett og slett a room on one's own, og i tillegg a room with a view.

Det viktigste møbelet er lesebenken / chaiselongen / karnappen jeg har laget ved hjelp av en solstol, et ulvepledd og noen puter. (For øyeblikket blir den mest benyttet av en liten rosa bjørn som går gjennom en fransk periode og har gitt seg i kast med L'Éducation sentimentale) På veggene er det fra venstre et bilde malt av min morfar, det eneste bildet han malte der det er natt. Under er det Monet og et sydlandsk landskap, deretter et avisutklipp fra 1925 som jeg fant i en bunke med gamle aviser hos farmor en jul for fire år siden, av Anna Pavlova som på meget elegant og ballettaktig vis stiger ut av en hestevogn i Covent Garden. Så ensom mann på et fortau av Hopper, en nord-norsk båtlandskap, og Dali jeg kjøpte på museet i Paris. Litt lenger bort har jeg hengt opp to magneter på vaier fra Granitt, der det henger en salig blanding av blant annet japansk kunst, Chagall, Hopper, Margritte og Picasso, og deretter bokhyllene som har et meget intrikat system jeg skal bruke et eget innlegg på å forklare.

Så er det skrivebordet, der the magic happens (forhåpentligvis) og inspirasjonsveggen, som også får et eget innlegg. Jeg kan bare nevne at tavlen som henger rett over datamaskinen også er en god blanding av kunst og postkort jeg har fått ved diverse anledninger, et broderimønster med den sjarmerende og skarpe frasen Helvetes jævla dritt som man alltids kan sette seg ned og brodere for å roe nervene litt når det røyner på. På magnettavlen ved siden av henger tekstheftet fra The Best of Leonard Cohen fra 1975, favorittalbumet mitt med det fantastiske bildet på coveret, "taken in a mirror of a hotel room in Milan", og som han selv kommenterer med geniale "I rarely ever look this good, or bad, depending on your politics". Og når vi snakker om geniale sitater så inneholder denne tavlen to til, litt mer jobbrelaterte. Det første har jeg stjålet fra even* cleveland, som er min absolutte favorittblog for tiden, og det er av art noveau-arkitekten Adolf Loos:

The best form always already exist and no one should be afraid of making use of it, even if its elements derive from someone else's work. We have enough original genius. Let's repeat ourselves ad infinitum.

Det andre er Nabokovs vakre:

What is translation? On a platter

A poet's pale and gleaming head.

A parrot's screech, a monkey's chatter

And profanation of the dead.

Something old, something new, something wicked & ...

Litt sent, jeg er klar over det, men en liten trip down memory lane til Halloweens present & past må da være lov. Og for noen herlige fester du har vært: grev dracula, Buffy og Bonnie & Clyde, deretter doktor Shots (aka doktor svineinfluensa), Luke Skywalker, Cruella De Ville og en gravid Kleopatra. I år er vi for voksne til å gå på fest, men istedet skjærer vi ut han fra Nightmare before Christmas og en puking pumpkin. Happy Halloween!

Liar, liar

But what did you wear, roper dere nå, utsultede fashionistas som synes det har vært så altfor mye kunst, og altfor lite mote på denne blogen den siste måneden. Jeg var jo tross alt i Miuccia Pradas og Valentinos hjemland, men må skuffe dere: dette er tross alt ikke Milano, så I dressed down for the occasion. Dere har sett det meste før: pistasjefarget, småblomstret buksedrakt fra Mango, worn with øredobber fra Pilgrim og gammelrosa Chipie Shoes, med en genser fra Gina Tricot på kjøligere morgener; den midnattsblå kjolen i organisk (nei, ikke ayurvedisk, Polly) bomull fra samme butikk, paired med en Chanel-inspirert topp fra H&M en sen kveld ved Trevi-fontenen; og en nykommer: flower-power kjole fra Bohemian Modern by Indiska, worn with lilla wayfarers: perfekt både foran Colosseum og Hadrians tempel.

The Fountain

Roma ville ikke vært Roma uten fontenene. Jeg synes de fortjener et eget innlegg. Dette vil jeg gjerne dedikere til min gode venn og store inspirasjon, S. Malmin: også bare kalt The Fountain Master. Simen, this one's for you...

Berninibonanza

Etter å ha gått rundt hele Roma i Berninis fotspor (ja, jeg vet det er litt kunstnerd å gå sånne spaserturer, men denne var virkelig verdt det), er jeg overbevist: Dette er mannen som har satt det sterkeste sporet på den evige stad. Han er overalt, og ikke bare han, men biene (som var på våpenskjoldet til Bernini-familien, for dere som ikke visste det) hans er overalt: fra muren ved Peterskirken, til veggene på en palazzo jeg har glemt navnet på i farten (jeg tror det var Barberini), til den lille fontenen på hjørnet av Piazza Barberini. Og han har virkelig gjort det meste: fra den meget kontroversielle St. Teresas ekstase (som faktisk er så sjokkerende at jeg ikke har et bilde av den på denne blogen), gjennom engler på broer, til stygge kjempefisker og elvekolosser på Fontana de Fiumi på Piazza Navona, og selvfølgelig selve mesterverket: Fontana di Trevi. Jeg har bare en ting å si (jeg vet, dette er skikkelig nerd): Mr. B, you baRock my world!!!