tirsdag 10. november 2009

Perlen (8)

Lysene blinker i et hav jeg ikke lengre vet er der. Våre ord legger seg tett opp til hverandre, men sammenfletningen uteblir. Det er ikke meg han ser. Hans fortelling er fortettet, minner fra et liv som umerkelig glir forbi meg, som ikke har noen sammenheng med mitt her og nå. Til en viss grad er det en befrielse.
”Du er en god lytter.”
Han betrakter meg med oppmerksomhet, men jeg klarer ikke å møte hans blikk. Paret ved siden av har allerede begynt på desserten, lukten av ananas og kaffe iblander seg hans neste historie. Og jeg lytter, men samtidig er jeg fullstendig overgitt mitt eget fravær, det oppsluker og henter meg inn, gir meg rom til å puste. Dette angår ikke meg.
”Hvor kommer du fra?”
De drikker kaffen sakte, kvinnens hender er slanke og små. Mannen tar hennes håndledd og vrir det for å se på klokken, hun løfter blikket, men bare så vidt. Ute er det vindstille, palmene står som ubevegelige voktere av den mørke sand. Flamingoene er bare skygger, deres fjær har blitt sorte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar